Leger og annet helsepersonell har en streng taushetsplikt og kan ikke dele informasjon om din helse uten ditt samtykke. Det gjelder svært få unntak fra denne taushetsplikten. Alle som er diagnostisert med hiv i Norge får effektive medisiner, og nesten alle får god viruskontroll, slik at de hverken blir syke eller kan smitte andre. Men for de fleste er det likevel viktig at ikke flere enn nødvendig kjenner til at de lever med hiv.

Selv om man har god viruskontroll og ikke blir syk av hiv, kan man bli sykmeldt på et annet grunnlag. Og i et dialogmøte har legen rett og plikt til å opplyse arbeidsgiver om hvordan din helse begrenser din mulighet til å jobbe, altså forklare om din funksjonsevne.

Dette kom på spissen i en sak der HivNorges jurister har bistått en person som lever med hiv. I et dialogmøte opplyste legen at det var mulig at helseproblemene som førte til nedsatt funksjonsevne hos brukeren var knyttet til bivirkninger av hivlegemidlene. Brukeren ønsket ikke at arbeidsgiveren skulle kjenne til at vedkommende lever med hiv, og ble fortvilet da dette ble kjent. HivNorges juridiske rådgiver Gro Thorup sendte en klage til Statsforvalteren, som ga brukeren medhold. Det var ikke nødvendig å opplyse om hivdiagnosen for å beskrive brukerens funksjonsevne. Opplysninger om annet enn funksjonsevne kan ikke legen dele i dialogmøtet, uten pasientens samtykke.

Statsforvalteren pekte først på at det var viktig at legen snakket med pasienten før dialogmøtet, slik at pasienten er kjent med hvem som er til stede, og hva som er tema for møtet. Legen bør også ta opp med pasienten hvilken informasjon de har tenkt å dele med arbeidsgiver. I møtet skal det ikke deles helseopplysninger, men funksjonsbeskrivelser. Dessuten skal legen gi råd om tilrettelegging, og si noe om varigheten av funksjonsnedsettelsen.

Statsforvalteren mente at det i dette tilfellet ville vært godt mulig for legen å beskrive funksjonsevnen til brukeren, uten å nevne helseopplysninger. Taushetsplikten ble derfor brutt siden det ble opplyst om at pasienten levde med hiv og tok hivlegemidler. Som følge av dette ble legen bedt om å gå gjennom sin praksis for å forhindre at slikt skjer igjen.

Statsforvalteren pekte dog på at det i andre tilfeller, for eksempel når sykmeldingen skyldes psykisk sykdom, kan være vanskelig å gi en funksjonsbeskrivelse og råd om tilrettelegging, uten at arbeidsgiver forstår hva slags sykdom det dreier seg om.

– Vi er veldig glade for at vi har fått medhold i denne saken, sier Gro Thorup. – Det er vel kjent at det er knyttet stigma til hiv, både ved at personer som lever med hiv opplever fordommer og forskjellsbehandling, men også selvstigma og forventet stigma, altså at personer som lever med hiv får sin livsutfoldelse og livskvalitet begrenset på grunn av frykt for reaksjoner fra andre som blir kjent med diagnosen.

– Denne brukeren ble særlig hardt rammet, og bruddet på taushetsplikt påvirket personens liv negativt på mange måter, forteller Thorup. – Det er ikke mulig å reparere det når en slik opplysning først er gitt til noen som ikke har rett til å vite, sier hun. For denne brukeren ble det så tyngende at løsningen var å bryte opp fra sitt etablerte bomiljø gjennom mer enn 10 år, og flytte og finne nytt arbeid på et annet sted der hivdiagnosen ikke er kjent.

HivNorges jurister gir gratis rettshjelp til medlemmer og andre som er berørt av hiv, innen de fleste rettsområder. Brudd på taushetsplikt i helsevesen og andre forvaltningsorganer er en ganske vanlig sakstype.

Legen kan klage vedtaket inn til Statens sivilrettsforvaltning innen en frist på tre uker. HivNorge er ikke kjent med om legen kommer til å bruke denne klageretten.