— Det er på bakgrunn av denne nye og veldokumenterte kunnskapen at Folkehelseinstituttet snur og nå går innfor straffefritak for velbehandlete hivpositive, sier divisjonsdirektør John-Arne Røttingen til HivNorge.

Bakgrunnen er at regjeringen fortar en revisjon av straffeloven og hivpolitiske organisasjoner har ført en lengre kamp for å få avkriminalisert hivsmitte. I den forbindelse satte den forrige regjeringen ned Syseutvalget for å se på behovet for og reform rundt straffebudet for, ikke bare hivsmitte, men allmennfarlige smittsomme sykdommer generelt. Utvalget leverte sin innstilling for to år siden og gikk inn for en begrenset liberalisering i hivsammenheng, men ville beholde straffebudet. Noe av liberaliseringen gikk ut på at sex med kondom skulle frita for straff. Også informert samtykke til ubeskyttet sex kunne frita, forutsatt at samtykket var gitt i nærvær av en helsearbeider eller en annen autoritativ person. Ubeskyttet sex for en velbehandlet hivpositiv skulle fremdeles være straffbart. Argumentet var at reduksjonen i smitterisikoen ikke var vitenskapelig godt nok dokumentert. På det tidspunktet utvalget leverte sin innstilling var Folkehelseinstituttet enig. Når har altså instituttet snudd og går inn for straffefrihet for velbehandlete hivpositive selv om de har ubeskyttet sex uten å informere om sin status.

— Vi finner det urimelig at en person som tar ansvar ved å teste seg og følge opp den anbefalte behandlingen skal risikere rettsforfølgelse på grunn av en adferd som i praksis ikke representerer noen vesentlig smitterisiko, fortsetter Røttingen.

Det betyr imidlertid ikke at Folkehelseinstituttet mener at velbehandlete hivpositive og deres faste eller tilfeldige partnere bare kan kaste vrak på kondomet. Det aller sikreste vil naturligvis fortsatt være kondomsex også med en velbehandlet hivpositiv. Kondomet beskytter ikke bare mot hiv, det beskytter også mot andre seksuelt overførbare infeksjoner. Andre seksuelt overførbare infeksjoner (SOI’er) kan redusere effekten av hivmedisinene og gi  økt smittsomhet som resultat. Kondomene er fortsatt fornuftige å bruke og Folkehelseinstituttet vil fortsatt anbefale at folk bruker dem som hivforebyggende tiltak.

Folkehelseinstituttet tar imidlertid ikke stilling i spørsmålet om straffebudet bare skal anvendes om smitteoverføring har funnet sted, slik flere hivpolitiske organisasjoner, deriblant HivNorge, har gått inn for.

— Det er den risikofylte atferden som skal straffes, ikke resultatene av den, sier juristene. Det er dette vi har forholdt oss til, fortsetter Røttingen.

Han tror imidlertid at det etter hvert vil bli rettspraksis at det bare er i de tilfellene hvor smitte faktisk har funnet sted som vil bli ført for retten.

— Ingen form for sex er 100 prosent risikofritt, heller ikke med en hivpositiv, sier Røttingen. Han forventer derfor at domstolene hvis og når denne typen straffesaker kommer for retten etter en eventuell liberaliserende lovendring vil måtte legge større vekt på smitterisikoen i det som har foregått. Lav smitterisiko bør virke frifinnende i høyere grad enn nå, mens stor smitterisiko vil virke skjerpende.