Somalierne er den største innvandrergruppen fra ikke-vestlige land i Norge. Somalierne teller nær 36 000 mennesker og er dessuten den tredje største innvandrergruppen i landet.

Vi møter lederen Kadra Noor og rådgiver Ayaan Yasin fra Somalisk Kvinneforening til en prat om hiv, myndiggjøring, kommunikasjon, likestilling og integrering. Somalisk Kvinneforening ble startet i 1998 som en del av Primærmedisinsk Verksted. Foreningen ble selvstendig i 2000, men samarbeider fremdeles meget nært med PMV, hvor de også har kontor og møtelokaler.

Begge de to kvinnene mener at myndiggjøring av kvinner, og også av ungdom, er en nødvendig forutsetning for at det hivforebyggende arbeidet skal lykkes i det somaliske miljøet her i landet.

– Vi må legge til rette for at folk selv opplever at de har de ressursene som skal til for å skape endring. Endring er nødvendig for at vi skal begynne å ta opp temaer som lenge har vært tabu i somaliske miljøer, slik som for eksempel seksualitet og hiv, sier Noor. – Ekstra sensitivt er det, legger hun til, om vi skal snakke med ungdom.

Mangesidig målsettingForeningen – som startet med omtrent 350 medlemmer – har gjennom flere år mottatt støtte fra Helsedirektoratet for å drive hiv-forebyggende opplysningsarbeid i sine miljøer. – Målsettingen med foreningens arbeid er mangesidig, forklarer Yasin, blant annet jobber vi for å myndiggjøre både somaliske kvinner, ungdom og for så vidt også menn. Vi gir dem kunnskap nok og tilstrekkelig med tro på seg selv til at de kan bli gode samfunnsborgere i et multikulturelt Norge. Dette blir et viktig aspekt av det hivforebyggende arbeidet.

Mangesidig målsetting

Prosjektet er først og fremst et informasjonstiltak rettet mot kvinner og ungdom. En sentral målsetting er å utvikle strategier som gir somaliere i Norge bedre kunnskap om hiv. Også somaliere sliter med spenningsfeltet som oppstår mellom norsk og somalisk kultur. Norge er relativt åpent om seksualitet, for somalierne er dette tradisjonelt et tabu å snakke om.

– Og like fullt er det nødvendig når vi skal forebygge hivsmitte, sier Noor. – Om vi ikke kan snakke om seksualitet, kan vi heller ikke snakke om hvordan viruset smitter og hvordan man kan beskytte seg.

Noor og Yasin forteller at de bygde på strategier rundt informasjon om andre tabubelagte temaer da de utviklet strategien for hivinformasjon. De bruker hivinformatører fra PMV, men utdanner også sine egne i samarbeid med PMV. Det gir best resultat, mener de to. Det blir kortere kulturell avstand mellom avsender av budskapet og mottakerne. Foreningen hadde gode erfaringer med strategiene de var med å bruke rundt informasjon om kjønnslemlestelse av kvinner og prevensjon.

– Et av de viktigste virkemidlene var å myndiggjøre kvinner slik at de også bli informasjonskilder og kunne informere andre kvinner, ungdommer og menn. Ved hjelp av en slik strategi har vi klart å skape en større grad av konsensus mot kjønnslemlestelse, fortetter Yasin.

– Det er ikke bare tabuene vi har måttet overkomme, sier Noor, vi møtes også med holdninger om at hiv ikke angår somaliere. De er gode muslimer og trofaste ektefolk, de får ganske enkelt ikke hiv. Utroskap finnes ikke, tror mange. Homoseksualitet er også ikke-eksisterende. Det var først da deltakerne så en video med en somalisk journalist som hadde fått hiv gjennom en blodoverføring i hjemlandet at de reagerte.

Et sted å værePrimærmedisinsk verksted i Oslo har også hjulpet til med å distribuere hivforebyggende informasjonsmateriell til bruk blant somaliere i Norge. Materialet er laget av Helsedirektoratet. – Dette er materiell på somalisk som fungerer opplysende på somalieres premisser, sier Yasin.

Et sted å være

Gjennom lokalene i PMV har kvinneforeningen kunnet tilby et sted å være og blitt et sted hvor både kvinner og ungdom har kunnet drøfte og la seg bevisstgjøre om farene hiv representerer. Ved at foreningen benytter seg av myndiggjøringsstrategier, får de deltagerne til å ta tak i utfordringene det er å snakke om seksualitet og seksuelt overførbare sykdommer. Deltagerne møter også et forum hvor de blir bevisstgjorte på sine egne rettigheter som kvinner i Norge og som brukere av norsk helsevesen. I diskusjonsgruppene kommer det dessuten frem et mer nyansert syn på hva som skjer i somaliske miljøer i forhold til ekteskap, utroskap, homofili og andre tabubelagte tema.

– Nettopp det faktum at vi har fått mange av kvinnene til å innse at hiv kan ramme alle, gjør at de også at de må ta saken i egne hender. En somalisk mann kan ha fire koner. Når han reiser hjem til Somalia for å gifte seg på nytt, er han da trofast hele tiden, hva med den nye kona? Har han vært forsiktig? Har han hatt ubeskyttet sex? Det er når kvinnene stiller slike spørsmål at de begynner å snakke med sine menn om kondomer og kreve at de bruker dem, sier Noor.

Kontroll over eget livBegge de to kvinnene mener dette er med på å gi somaliske kvinner økt selvtillit til å ta større kontroll over sitt eget liv. Og selv om mennene i somaliske miljøer kan ha vanskeligheter med å forholde seg til kvinner «med rettigheter», så skaper kvinnenes krav et grunnlag for en dialog som må finne sted mellom kjønnene. De blir mer likestilte i praksis fordi mennene også blir bevisstgjorte om kvinners rettigheter. Når mennene snakker seg imellom, blir de gjort oppmerksom på at det er flere som er gift med selvbevisste, og kanskje likestilte, kvinner.

Kontroll over eget liv

– Det helt nødvendige hivforebyggende arbeidet som Somalisk Kvinneforening driver i sine miljøer, bidrar altså til å myndiggjøre og styrke kvinnene i tillegg til å forebygge hiv i somaliske miljøer. Det letter også integrasjonen i det norske samfunnet, mener Noor, fordi kvinnene plutselig vet mer om hvordan det norske samfunnet fungerer.

– Dessuten har vi med dette informasjonsarbeidet vårt bidratt til å forebygge at somaliere som lever med hiv, bli utstøtt og isolert, det er også et viktig resultat av arbeidet vårt, sier Yasin.