Seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet, Øyvind Nilsen, forsøker likevel å avdramatisere situasjonen noe:

– Omtrent halvparten av mennene i gruppen msm er menn med innvandrerbakgrunn som enten er smittet før ankomst til Norge, eller smittet mens de har vært bosatt i Norge, sier Nilsen og fortsetter: blant norske menn som har sex med menn har tallene for nysmitte holdt seg stabile de siste årene, og sammenlignet med toppåret for denne gruppen i 2006, har vi hatt en nedgang blant norske msm på 30 prosent.

Det betyr ikke at Nilsen ønsker å bagatellisere problemene for menn som har sex med menn blant innvandrerne: – Det er absolutt verdt å dvele ved dette punktet, slår han fast, og vi må ta utfordringene på alvor og jobbe hardere for å nå denne gruppen. Problemene her er klassiske, mener Nilsen, det er snakk om stigmatisering, lavt selvbilde, mange lever i skjul og de er vanskelige å nå med informasjon om hvordan man skal beskytte seg. Alt sammen er forhold som gjør hivforebygging vanskelig.

Seniorrådgiveren i Folkehelsa er klar på at dette er en gruppe som må gis prioritet i det forebyggende arbeidet. Han understreker også at det økte antallet hivpositive i gruppen msm, øker smittepresset og gjør bruken av kondom uomgjengelig nødvendig. – Vi ser på forekomsten av syfilis og gonoré blant menn som har sex med menn, at det forekommer mye risikosex i denne gruppen. Det bekymrer oss, sier Nilsen. – Ubeskyttet sex er fremdeles det grunnleggende problemet!

– Vi må tilbake til holdningene vi oppnådde blant menn som har sex med menn på 1990-tallet om vi skal lykkes med forebyggingen, sier Nilsen, da forsto man risikoen, brukte kondom og vi så verken gonoré eller syfilis i denne gruppen samtidig som tallene for nysmitte med hiv var svært lave!

Innvandrergruppen er også overrepresentert blant heteroseksuelt smittede. Her er flertallet smittet før ankomst til Norge. Det er en liten nedgang som blant annet skyldes en nedgang i tallet på asylsøkere.

Den gruppen som ellers skiller seg klart ut er heteroseksuelle menn som blir smittet på tur til utlandet, nærmere bestemt Asia. 20 norske menn led den skjebnen i fjor. Totalt ble 33 menn og 14 kvinner bosatt i Norge smittet heteroseksuelt i løpet av fjoråret.

– Vi kan nok hevde at det er den sterke seksualdriften hos menn som gjør dem til en sårbar gruppe, sier Nilsen, seksualdriften samt forestillingen om at hiv ikke gjelder dem. Kvinnene utgjør halvparten av den seksuelt aktive delen av befolkningen og er dobbelt så utsatt for smitte om de har sex med en hivpositiv enn det menn er, og likevel ser vi svært få nye hivtilfeller blant kvinner bosatt i Norge hvert år.

10 menn som har sex med menn og sju heterofilt smittede hadde utviklet aids før de fikk konstatert smitte. Nilsen mener dette ikke er dramatisk, men viser til at det finnes et betydelig mørketall for hivsmitte her i landet. Tallene over mennesker som er smittet, men som ikke vet om det selv, ligger trolig mellom 500 og 700, og de omfatter særlig  heteroseksuelle menn, menn som har sex med menn og ulike innvandrergrupper som ikke er fanget opp av tilbudet om hivtest ved ankomst til Norge. – Det er minimale mørketall når det gjelder norskfødte kvinner, ungdom og stoffbrukere, slår Nilsen fast. Han frykter imidlertid ikke at det er de syke som står for smittespredningen, det er det nok heller nysmittede med høye virustall og som ikke er klar over egen status som gjør, tror Nilsen.

Stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen er helsepolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet. Hun gleder seg over at vellykket medisinsk behandling gjør hivpositive tilnærmet smittefrie, men advarer også mot at dette skal bli en sovepute og at vi glemmer viktigheten av forebyggende arbeid.

Knutsen mener det er bekymringsfullt at homofile så vel som heterofil innvandrergrupper er så sterkt representert på statistikken over nysmittede, og mener at innsatsen for å nå disse gruppene må intensiveres.

– Jeg tror noe av svaret er økt informasjon, tilrettelagt for de ulike gruppene gjennom kanaler de har tillitt til og benytter seg av, vil være noe av svaret, sier Knutsen. – Blant annet kan det være viktig å ta i bruk helsestasjonene rundt omkring i landet, mener hun.

Hun peker imidlertid også på det faktum at i enkelte innvandrergrupper må det gjøres mer for å bedre homofiles situasjon og levekår. Sex mellom to av samme kjønn er tabuisert og stigmatisert og dette vanskeliggjør også det forebyggende arbeidet, mener hun. Makter vi å gjøre noe med denne problematikken, vil det sannsynligvis også synes på statistikken over hivpositive innvandrere.

– Det kan også være en idé å mobilisere kvinnene i dette arbeidet, sier Knutsen, kvinnene har innflytelse, særlig i privatsfæren, og de er opptatt av hele familiens helse. Kan vi også komme i dialog med dem med hensyn til det å ha homofile barn, vil vi også se mindre fordommer og mindre stigmatisering på dette området, tror Arbeiderpartiets helsepolitiske talskvinne.

Helt til sist legger Knutsen til at kriminaliseringen av hivsmitte her i landet heller ikke ser ut til å ha noen forebyggende virkning.

Håvard Øvregård er nestleder i Skeiv Verden, en organisasjon for lhbtq-folk med innvandrer eller minoritetsbakgrunn. Øvergård understreker at han representerer en sammensatt og mangfoldig del av befolkningen og at det derfor er vanskelig å si noe generelt om gruppen. Han understreker også viktigheten av å ha møteplasser.

– Møteplasser for disse gruppene er helt avgjørende for at vi skal kunne ta tak i temaet hiv for hivforebygging, sier han. – Det er mye skam knyttet til hivsmitte, og det er mye skam knyttet til homofili i enkelte minoritets- og innvandrermiljøer, fortsetter han, men det er bare gjennom møteplasser at vi kan drive med det opplysningsarbeidet som er nødvendig for at folk skal få kunnskap og mulighet til å bearbeide sine holdninger til hiv og seksuell orientering.

Nestlederen i Skeiv Verden er selvsagt klar over at ikke alle msm med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn oppsøker Skeiv Verden sine møteplasser, enkelte identifiserer seg ikke med homofile, andre kan være redde. Øvergård tror likevel at møteplassene er viktige fordi kunnskapen sprer seg som ringer i vann og bidrar til bevisstgjøring av langt større grupper enn de som oppsøker treffstedene. Det kan også bidra til at folk som har vært i risikosituasjoner våger å oppsøke helsevesenet eller andre for å teste seg.

– Det er selvsagt umulig å nå alle, sier Øvergård, men ved å utnytte mulighetene i møteplassene vi tilbyr, har vi et sted og en strategi å jobbe ut fra, sier han og med klar adresse til myndighetene legger han til: – Vårt budskap til både lokale og nasjonale myndigheter er at det bør brukes ressurser på å styrke og bevare møteplassene for lhbtq-ere med minoritetsbakgrunn. Dette er en god investering, også i det hivforebyggende arbeidet.

Detaljert statistikk finnes på sidene til Folkehelseinstituttet.