HivNorge har vært i e-postkontakt med en av hovedmennene bakt START-undersøkelsen, den danske professoren i infeksjonsmedisin, Jens Lundgren (bildet øverst). Han sier at en av årsakene til at resultatene offentliggjøres allerede nå er fordi flere hivpositive bør få nyte godt av dem i form av bedre behandling.

– Vi skal ha møte med Verdens Helseorganisasjon (WHO) snart og kommer da til å anbefale dem om å endre retningslinjene for å starte behandling av mennesker som tester positiv på hiv, sier Lundgren.

Praksis varierer mellom de ulike verdensdelene, avhengig av økonomi, antall hivpositive og tilgang på medisiner. I Vesten har det vanligste vært å starte behandlingen når antallet CD4-celler ligger rundt 500 celler pr mm3 blod. I enkelte land ligger grensen for behandling på rundt 350 enheter, dvs. helt i grenseland for å utvikle aids. Nå finnes det altså vitenskapelig belegg for det mange har hevdet en lang stund, nemlig at jo tidligere man starter behandlingen jo bedre er det for den hivpositive og jo bedre er det for samfunnet.

Det er kanpt to år siden WHO anbefalte å starte behandling ved CD4-tall på 500 istedet for 350.

Sammenlignet med dem som fikk utsatt behandlingen reduserte den tidligst mulige behandlingen risikoen for å dø eller utvikle andre alvorlige (hivrelaterte) sykdommer med hele 53 prosent. Dette er et av de mest signifikante funnene i START-studien.

– Den samfunnsmessige gevinsten ligger i at pasientene blir raskere smittefrie siden det tar omtrent mellom to og fire måneder før virusmengden i blodet reduseres til upåviselig, fortsetter Lundgren.

Færre mennesker vil dermed bli utsatt for smitterisiko.

Les HivNorge mener: Mer testing, tidlig behandling.

Lundgren understreker at behandlingen bør starte selv om den hivpositive er symptomfri. Tidlig behandling reduserer den enkelte hivpositives mulighet for å smitte andre.

I sin e-post til HivNorge understreker Lundgren at undersøkelsen også fant at en tidlig startet antiretroviral behandling resulterte i en reduksjon av forekomsten av det som på fagspråket heter ”Serious non-Aids disease eller non-Aids deaths” altså en reduksjon i sykdommer og dødsfall som ikke relateres til aids.

I dag er det grovt sett 35 millioner mennesker som lever med hiv. Ikke engang halvparten av dem har tilgang på medisinsk behandling. Nå er det altså klart at alle 35 millioner bør settes på antiretroviral behandling. Hvordan skal verdenssamfunnet, fattige og rike land, håndtere dette?