Cameron, som er dommer i Sør-Afrikas konstitusjonsdomstol, åpen homofil og åpen hivpositiv, sågar Sør-Afrikas eneste offisielle hivpositive, innledet om stigma og diskriminering i sin tale under AIDS2016-konferansen i Durban. Han snakket om stigmaets ødeleggende virkning, ikke bare med hensyn til enkeltmenneskets liv, Cameron snakket også om hvordan stigma underminerer den fremgangen vi alle øyner mulighetene av med hensyn til en aidsfri verden.

Innholdet i talen var ikke nytt. Alle som har hørt Cameron tale har hørt det meste av det han sa før. Likevel føltes det nytt fordi innholdet var ledsaget av en personlig historie og et følelsesladet engasjement som ga talen en stor retorisk kraft. Tårene randt under hele talen, det gjorde det vanskelig å ta notater, men jeg var neppe den eneste som reagerte med sterke følelser.

Cameron snakket om alle som har dødd som et resultat av stigma, fordi det har møtt hån og fordommer i det hjelpeapparatet som skulle ta vare på dem, enten det er msm, sexarbeidere eller hivpositive kvinner eller menn. Han snakket om de som har dødd fordi selvstigmatiseringen har ødelagt livet deres gjennom skam og en opplevelse av at de har fortjent den skjebnen som rammet dem.

– Jeg har selv gått gjennom dette, fortalte Cameron, og vår oppgave her er å ære dem som har dødd, dødd av diskriminering og stigma, dødd av uvitenhet og kriminalisering.

Cameron besitter en sterk karisma og en enorm personlig autoritet og er ikke redd for å plassere skylden der den hører hjemme, hos afrikanske stater som kriminaliserer menn som har sex med menn, hos amerikanske myndigheter som fengsler hivpositive eller hos kanadiske myndigheter som nå har vedtatt en lov som slår fast at hvis en hivpositiv sexarbeider har sex med en kunde, så er det å sammenligne med voldtekt.

– Ondsinnet, misforstått og ond, var ordene Cameron brukte om slik lovgivning. – En skammelig tilstand bygget på uvitenhet og frykt.

Cameron avsluttet talen sin med å si at vi som homofile menn krever livet og verdigheten vår tilbake. Sexarbeidere er foraktet og marginalisert og krever rettigheter. Cameron slo fast at forebyggende medisin ville kunne gi denne gruppen ekstra beskyttelse og var stolt av Sør-Afrika som nettopp tilbyr PrEP til denne gruppen. Narkotikapolitikken – krigen mot narkotika – i den vestlige verden kalte han et kolossalt mistak og han hyllet Cuba for å være det første landet i verden som har klart å utrydde smitte fra mor til barn. Hivaktivisten og konstitusjonsdommeren slo også fast at man må jobbe med ungdom og sørge for både test og behandling. For uten test og behandling når vi ikke målene.

Talen hadde en enorm retorisk kraft og fungerte for mange i salen både frigjørende og rensende. Endelig en person med både personlig og moralsk autoritet til å sette skapet på plass og bli lyttet til. Cameron er superstjernen blant hivaktivister. Denne talen viste hvorfor han har blitt det.

Og han klarte å understreke at han mente hvert ord av det han sa i et velregissert stunt hvor han inviterte alle sexarbeiderne i salen opp på scenen for å demonstrere for sine rettigheter (bildet under. Foto: AIDS2016).