HivNorge har forståelse for at pasienter med hiv i prinsippet bør behandles på lik linje med pasienter som har andre alvorlige diagnoser. Vi anser det derfor ikke som urimelig at det gjøres kost/nytteanalyser for hivmedikamenter før de tas i bruk. Men, HivNorge er imidlertid bekymret for den medisinske behandlingen av de som lever med hiv og at infeksjonslegenes handlingsrom i behandlingen av pasienter med hiv kan bli begrenset som følge av prioriteringen.

Den stadige utviklingen av nye hivlegemidler har bidratt til en svært vellykket behandling av alle som lever med hiv i Norge. Vellykket medisinering er i dag også den viktigste grunnen til reduksjon av nye smittetilfeller, og har bidratt til at mennesker som lever med hiv lever gode liv på linje med de fleste andre. Hivpositive på vellykket medisinering har ikke-målbare virustall og kan derfor ikke smitte andre. Etterlevelsen er god. Årlig fødes det over 20 barn av mødre som går på vellykket medisinering uten at viruset overføres til barnet. Bakgrunnen for suksessen er at ny-diagnostiserte med hiv kommer raskt på behandling, og kan bytte til andre hivmedisiner hvis de opplever bivirkninger. Derfor er dette regimet svært viktig å opprettholde.

Det er nærmere 30 ulike hivlegemidler på det norske markedet i dag, og det er stadige nye under utvikling. Med bakgrunn i blåreseptforskriften § 4 har pasientene raskt kunnet bytte til nye legemidler uten godkjenning gjennom HELFO, og således kunne opprettholde et ikke målbart virustall og et godt immunforsvar. Vår erfaring med flere av våre brukere/medlemmer som sliter med bivirkninger, er at de over tid slutter med å ta medisiner. De må ha tett oppfølging og mulighet til raskt å bytte legemiddel, hvis ikke utsetter de egen og potensielt andres helse for risiko.  Derfor er det avgjørende at vi fortsatt kan ha et behandlingsregime med raskt tilgang til å prøve ut nye og eldre hivlegemidler.

HivNorge har følgende bekymringer knyttet til at det åpnes for kost/nytteanalyser av hivlegemidler:

At antall tilgjengelige hivlegemidler nedjusteres.At effektivt bytte til nye hivlegemidler vil ta lengre tid om HELFO-ordningen opprettholdes og skal gjøres gjeldende for disse medisinene og pasientene.At hivlegemidler i sin helhet belastes sykehusene og ikke direkte over Folketrygden, og ved eventuelt budsjettkutt på sykehusene er vi bekymret for at prioritering vil sette sykdomsgrupper opp mot hverandre.At hensynet til smittevern og begrensningen av hivepedemien ikke ivaretas

At antall tilgjengelige hivlegemidler nedjusteres.

At effektivt bytte til nye hivlegemidler vil ta lengre tid om HELFO-ordningen opprettholdes og skal gjøres gjeldende for disse medisinene og pasientene.

At hivlegemidler i sin helhet belastes sykehusene og ikke direkte over Folketrygden, og ved eventuelt budsjettkutt på sykehusene er vi bekymret for at prioritering vil sette sykdomsgrupper opp mot hverandre.

At hensynet til smittevern og begrensningen av hivepedemien ikke ivaretas

HivNorge er gjort kjent med at Norsk forening for infeksjonsmedisin har gitt en uttalelse i anledning saken, og vi støtter denne. Særskilt stiller vi oss bak følgende som vi mener vil være avgjørende med tanke på en kost/nytte-analyse av hivlegemidler:

Leger med hiv-kompetanse må involveres i metodevurderingen av hiv-medikamenterDet er avgjørende at hensynet til smittevernet må tillegges vekt i metodevurderingen, slik man synes å legge opp til: «For § 4 i blåreseptforskriften vil det vurderes om legemidler for behandling av smittsomme sykdommer kan behandles på lik linje med andre legemidler i blåreseptordningen slik at de samme prinsippene for prioritering legges til grunn. Hensynet til smittevernet må da tillegges vekt i metodevurderingen.»Smittevernloven § 6-1 gir rettigheter til både smittet og smitteutsatt om behandling eller forebygging, uavhengig av kostnader. Lovens formulering kan bety at prioriteringsretningslinjens ressurskriterium kan måtte vike.Vi forutsetter at norske og europeiske medisinske retningslinjer for behandling av hiv legges til grunn for metodevurderingen.

Leger med hiv-kompetanse må involveres i metodevurderingen av hiv-medikamenter

Det er avgjørende at hensynet til smittevernet må tillegges vekt i metodevurderingen, slik man synes å legge opp til: «For § 4 i blåreseptforskriften vil det vurderes om legemidler for behandling av smittsomme sykdommer kan behandles på lik linje med andre legemidler i blåreseptordningen slik at de samme prinsippene for prioritering legges til grunn. Hensynet til smittevernet må da tillegges vekt i metodevurderingen.»

Smittevernloven § 6-1 gir rettigheter til både smittet og smitteutsatt om behandling eller forebygging, uavhengig av kostnader. Lovens formulering kan bety at prioriteringsretningslinjens ressurskriterium kan måtte vike.

Vi forutsetter at norske og europeiske medisinske retningslinjer for behandling av hiv legges til grunn for metodevurderingen.

Etter at de moderne legemidlene mot hiv kom i 1996 har disse vist seg effektive og etterlevelsen for pasientene har økt i rekordfart. Vi har ennå ikke tilstrekkelige studier som gir grunnlag for å si noe om resistens, men det er god grunn til å tro at nye legemidler og muligheten for raske bytter av medisin begrenser resistens. Det er mange som har levd med hiv i tretti år eller mer som er avhengige av at nye legemidler kommer på markedet som reduserer faren for reduserte lever og nyrefunksjoner. Det er i dag mellom 30 og 40 barn som lever med hiv i Norge i dag som med et helt liv foran seg som kronikere vil være avhengige av et variert utvalg av gode og effektive hivlegemidler.