Ny bestemmelse i straffeloven – en milepæl

Stortinget vedtok i går nye bestemmelser i straffeloven om smitteoverføring av alvorlige sykdommer. Mennesker som lever med hiv som enten er på behandling eller bruker kondom, kan ikke lenger straffes. Loven trer i kraft 1. juli 2017.

scheduleOppdatert: 20.12.2022

createForfatter: Sekretariatet

labelEmner:

Vi har fått en generell lov som ikke er knyttet opp mot smittevernlovens begreper. Loven omfatter således ikke hiv spesielt. Justisdepartementet er veldig klar på at loven gjelder overføring av smitte generelt, og er ikke hovedsakelig laget for å straffe overføring av seksuelt overførbare infeksjoner.

Det å utsette noen for risiko for smitte av sykdommer er fremdeles omfattet av bestemmelsen, men bare der det er en reell fare for at smitte kunne vært overført. Ved smitte ved seksuell omgang presiseres det at smitte ofte kommer på grunn av «faktorer utenfor gjerningspersonens kontroll». Departementet påpeker at de ønsker at klart klanderverdig adferd ikke skal være lovlig og straffefri.

Loven gir i ulike tilfeller unntak hvor det ikke skal gis straff. Utgangspunktet er at den som gjør det som er mulig for å forhindre smitte ved seksuell omgang, skal være fritatt for straff. Departementets uttrykkelige uttalelse i proposisjon 120L, om at medisinsk behandling fritar for straff, er et slikt grep på linje med kondombruk. Dette betyr at mennesker som lever med hiv og som enten er på behandling eller bruker kondom ikke kan straffes. HivNorge mener at dette er en oppfordring til å la seg teste og et klart signal om at mennesker som lever med hiv kan ha et seksualliv som alle andre. For å si det enkelt: test deg og begynn på behandling eller bruk kondom.

I den nåværende bestemmelsen i straffeloven om smitteoverføring, paragraf 237, kunne man ikke bli straffet for å overføre smitte eller utsette ektefelle eller samboer for smittefare dersom vedkommende på forhånd hadde samtykket i å bli utsatt for smittefare. I gårsdagens vedtak er denne samtykkebestemmelsen utvidet til å gjelde alle, uten at det er noe krav til at man må ha gjennomgått smittevernveiledning. Dette betyr at den som informerer en seksualpartner om sin hivstatus ikke kan straffes. Det betyr ikke at det er noen plikt til å informere, men at man ikke kan straffes dersom partneren er informert og likevel velger å «utsette seg for smitterisiko». Eksempelvis vil man, dersom man bruker PrEP, innforstått ha gitt et slikt samtykke.

Det at skyldkravet er hevet til grov uaktsomhet gjør at normal seksuell omgang ikke kan straffes. Det er særlig smittefarlig adferd som skal kunne gi straff. I praksis vil det si at man unnlater å ta sine medisiner og har mye ubeskyttet sex, eller har hatt en truende eller voldelig adferd.

I de senere årene har bruken av bestemmelsene i straffeloven om smitteoverføring vært brukt i forbindelse med andre seksuallovbrudd som voldtekt og sex med mindreårige. I ett kjent tilfelle ble det frifinnelse for å ha utsatt noen for smitterisiko fordi vedkommende var på behandling og ikke smitteførende. HivNorge mener at det er gledelig at lovgiver nå kommer etter.

Stortingets vedtak 16. juni 2017 til lov om endringer i straffeloven mv. (smitteoverføring og allmennfarlig smittespredning) er behandlet i statsråd, og loven trer i kraft 1. juli 2017.

I forhold til hiv betyr den nye loven kort oppsummert:

Vellykket behandling fritar for straff
Kondom fritar for straff
Oralsex fritar for straff
Samtykke fritar for straff
Vellykket behandling fritar for straff
Samtykke fritar for straff

Fritatt for straff er også smitte fra sexarbeidere og injiserende rusbrukere, samt overføring fra mor til barn.

Les også

schedule30.04.2024

→ Utbrudd av mpox i Stockholm

Ifølge folkehelsemyndighetene i Sverige, pågår det nå et utbrudd av mpox i Stockholm. De anbefaler derfor personer i risiko for å bli smittet med mpox, å vaksinere seg.

schedule30.04.2024

→ Høring om tilgang og prioritering av behandling

Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet høringsinnspill i forbindelse med høringen «Rapport fra ekspertgruppen om tilgang og prioritering». HivNorge stiller seg bak ekspertgruppens anbefalinger, og vektlegger at det ikke innebærer likebehandling å behandle forskjellige personer og grupper, med forskjellige behov, alder, prognose, komorbiditeter osv likt.