Overlege Eirik Pettersen ser testing og atter testing som ett av de viktigste verktøy til å begrense spredningen av hiv. Et tilbud med lav terskel og rask oppfølging ved en positiv test er det som må til.

Dessuten har han stor tro på PrEP. men det er viktig at det ikke gjøres til et spørsmål om moral. – Vi må ha tiltro til at folk klarer å gjøre riktige valg på egne vegne og selv få bestemme hvordan de vil ta en hivtest. Vi må ikke ha en overdreven tro på helsevesenets betydning i denne sammenhengen. Dette sier overlege Eirik Pettersen ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Ahus sykehus utenfor Oslo til Positiv.

MEDISINSKFAGLIG
Han er styremedlem i Helseutvalget for bedre homohelse og er medisinskfaglig ansvarlig for noen av utvalgets prosjekter. Pettersen mener det er av avgjørende betydning å få på plass et så omfattende og gode lavterskeltesttilbud som mulig. Han mener at Helseutvalgets testaktivitet for menn som har sex med menn er ett slikt tilbud, og det er ikke i konkurranse med andre testtilbud innenfor helsevesenet. Tvert imot utfyller Sjekkpunkt-testene dette. – Vi står for et likemannsbasert lavterskeltilbud som når grupper helsevesenet vanligvis ikke når frem til, blant annet ved å være til stede der hvor menn som har sex med menn møtes og tilby gratis, anonym testing med umiddelbart svar, sier Pettersen.

Klientene som bruker Helseutvalgets tilbud er i alle aldersgrupper fra 20 til 70, men en vesentlig andel er ikke-vestlige innvandrere. Det viser seg at det er en stor andel blant dem som aldri har testet seg før, og for mange er det vanskelig å snakke om sex, særlig at de har sex med andre menn. Da er det godt å vite at de som de møter fra Helseutvalgets har hatt lignende seksuelle opplevelser. Da er det lettere å snakke om seksuelle handlinger dersom de ønsker det. Men ønsker man ikke å snakke, kun å ta en test, er det selvfølgelig også mulig.

LAV TERSKEL
– Når man testes av en person som har noen av de samme erfaringene, slipper man å forklare så mye og terskelen blir lavere, mener Pettersen. – Tiltaket med Sjekkpunkt-testene er et godt besøkt tilbud. Antallet gjennomførte tester har steget siden starten. I år regner man med å gjennomføre hele 2 000 tester innenfor dette tilbudet.

Pettersen slår ganske enkelt fast at tilbudet er en suksess, ikke minst fordi rundt regnet ti menn som har sex med menn hvert år får stilt sin hivdiagnose gjennom Sjekkpunkt.

– Et slikt arbeid gir bare gevinster, sier Pettersen med ettertrykk, for den enkelte som får konstatert hiv gir det en personlig helsegevinst å komme raskt under behandling. Og gevinsten er ikke mindre for samfunnet: Tidlig test og tidlig behandling gir økt smittevern og mindre smitte. Det vil redusere omfanget av hivepidemien her i landet. Ved positivt testresultat henvises alle umiddelbart til et sykehus nær dem, som oftest Ullevål universitetssykehus. Uansett har Treffpunkt-medarbeiderne den kompetansen og empatien som skal til for å formidle et positivt testresultat der og da, og hva konsekvensene av et slikt resultat bør være.

Sjekkpunkttestene handler så langt om hiv og syfilis, men Helseutvalget jobber i samarbeid med Olafiaklinikken for å utvide tilbudet til også å omfatte klamydia og gonoré. – De som vil teste seg blir sendt på do for å ta en test i rumpa, tisse på glass og teste halsen. Helseutvalget sender disse prøvene videre, så her er det ikke mulig å gi testresultatet med én gang.

RASKT RESULTAT
Et raskt resultat er såpass avgjørende for å få folk i behandling på et tidligst mulig tidspunkt at Helseutvalget også tar til orde for å starte med hjemmetester for hiv. Det vil senke terskelen for å ta hivtesten ytterligere. Og nei, Pettersen synes altså ikke å frykte at folk i slike situasjoner ikke har kvalifisert helsepersonell rundt seg. Det er i denne forbindelsen at vi ikke trenger å ha en overdreven respekt for helsevesenets betydning i disse sammenhengene. Vi har med Sjekkpunkt gjort gode erfaringer med at et positivt testresultat kan formidles av likemenn som ikke er helsepersonell. Neste skritt vil være å la dem som ønsker det, teste seg hjemme, men med mulighet for å kontakte en rådgivningstjeneste, enten via telefon eller online chat.  – Vi må sørge for at det finnes tydelig informasjon om hva en person skal gjøre ved positivt testresultat, synliggjøre at det finnes behandling som gjør deg i stand til å leve et helt vanlig liv og bli smittefri, og at det derfor er viktig å komme raskest mulig i behandling, sier Pettersen. – Og så må vi ha tillit til at folk faktisk handler på best mulig måte både for seg selv og samfunnet. De aller fleste er i stand til å gjøre disse vurderingene på egen hånd, mener han.

Helseutvalget har lenge stilt seg avventende, for ikke å si avvisende til PrEP. Nå argumenterer imidlertid også Helseutvalget til fordel for PrEP, eller altså forebyggende hivmedisin. Pettersen avviser at det har vært noen snuoperasjon, snarere har man ventet på dokumentasjon. Når nå flere anerkjente studier utvetydig slår fast at PrEP fungerer etter hensikten, ser verken Pettersen eller Helseutvalget for øvrig noen grunn til ikke å anbefale bruken av PrEP for utsatte personer.

IKKE MORAL
– Nå er det faktisk en rekke mennesker som har funnet veien til PrEP gjennom Helseutvalget, forteller Pettersen. Det er viktig at PrEP ikke gjøres til et spørsmål om moral. PrEP bør betraktes som en hvilket som helst annen forebyggende behandling, hvor spørsmålet er om helsegevinsten ved bruken oppveier kostnaden for samfunnet og bivirkningene for den enkelte. For PrEP er svaret ja hos personer med høy risiko for å bli hivpositive.

Det Pettersen etterlyser hva angår hiv generelt, er at myndighetene bruker tid og krefter på å informere den generelle befolkningen på en måte som reduserer stigma og diskriminering. – Her har innsatsen vært for dårlig ganske lenge, mener Pettersen. Informasjon til den generelle befolkningen bør fokusere på at hivpositive på behandling kan leve helt vanlige liv og ikke kan smitte andre. For eksempel kan hivpositive kvinner på behandling bli gravide på vanlig måte og føde på vanlig måte uten risiko for smitteoverføring til partner eller barn – det tror jeg mange ikke vet.

Han mener også at kompetansen blant fastlegene kan bedres.  – For mange er fastlegen veien inn til helsevesenet. Det kan av og til være vanskelig både for pasienten og for fastlegen å snakke om seksualpraksis. Da er det ikke så lett å fange opp behovet for en hivtest eller en henvisning til vurdering for PrEP. PrEP er nok foreløpig ikke så godt kjent blant fastlegene, og ofte er det pasienten som må informere legen. Her har vi et viktig arbeid som må gjøres, slår Pettersen fast.