Vedtaket vil slik HivNorge ser det få store konsekvenser for hivpositives levekår. Endringen er realisert gjennom årets statsbudsjett og dermed virksom fra 1. januar.

Det er flere elementer i vedtaket som gir grunn til bekymring: For det første skal betalingen for medisinene overføres fra Folketrygden og til sykehusene. Dermed blir det trange sykehusbudsjetter som skal finne plass til å betale for hivmedisinene til hver enkelt pasient. For å gjøre dette billigst mulig kan sykehusene bli tvunget til å hente frem eldre og billigere medisiner og ikke det beste og nyeste som er tilgjengelig på markedet. Det får konsekvenser for pasientenes livskvalitet.

GAMMEL MEDISIN
– Flere pasienter har meddelt oss at de har fått beskjed fra sine infeksjonsleger om at de må belage seg på å gå bort fra én kombinasjonspille per dag og tilbake til to eller tre piller, opplyser generalsekretæren i HivNorge Anne-Karin Kolstad.

I dag har vi tilgengelig seks forskjellige én pille-regimer. De fleste som lever med hiv, bruker en av disse daglig. Det er enkelt, det er sikkert, det holder folk friske og sørger for at hivpositive bidrar til smittevernet overfor resten av samfunnet. Infeksjonsleger og fagmiljøer har vært enige om at én pille-regimet har vært det man anbefaler og ønsker at flest mulig som lever med hiv skal stå på dette fordi man ser at det er enkelt og sørger for god etterlevelse av pasienten. Dermed hindres videre smitte. Dette har vært en av suksessfaktorene i norsk hivbehandling og en viktig årsak til at vi i dag ikke har flere hivpositive i Norge.

GAMBLER
Stortinget har pålagt sykehusene å spare tjue millioner kroner innenfor den legemiddelgruppen hivlegemidler ligger (og utgjør 74 prosent av). Det skal blant annet gjøres ved at innkjøp av hivmedisiner skal ut på anbud.  Kolstad frykter at dette vil gi et langt dårligere medisinsk tilbud. Piller som er vanskeligere å skjule om man ikke ønsker at andre skal vite om ens hivstatus, piller som er vanskeligere å ta inn og piller som kan gi bivirkninger. Alt dette vil svekke den enkeltes evne til etterlevelse. – Det kan få store samfunnsmessige konsekvenser i form av økt smittepress og flere smittede samt økt resistens, og det var vel ikke meningen, spør Kolstad.

DÅRLIGERE LIVSKVALITET
Styreleder Leif-Ove Hansen sier i denne sammenhengen at dette tiltaket kan bety slutten for den norske hivsuksessen hvor 95 prosent av alle hivpositive er på behandling og dermed ikke smittsomme. – Vi som lever med hiv blir bedt om å vise solidaritet for å spare penger for samfunnet, ved å bytte fra gode og vellykkede medisinregimer til medisinregimer som gir oss dårligere livskvalitet. Dette blir en tilleggsbelastning til det å leve med hiv, sier han.

– Vi som lever med hiv blir bedt om å vise solidaritet for å spare penger for samfunnet, sier styrelederen i HivNorge Leif-Ove Hansen. (Foto: Arne Walderhaug)

Parolen ser ut til å være «billig og god nok». Hivpositive får lavere livskvalitet, men helsenorge sparer penger. Men gjør vi det? Hansen mener nyordningen vil øke arbeidspresset på sykehusene. – Vi vil få flere hivpositive, og de må på behandling. Det vil bli bytte av medisiner, og kanskje nytt bytte på grunn av bivirkninger kan medføre en karusell av konsultasjoner og bytter som heller ikke virker besparende, og fastlegene kan ikke lenger skrive ut resept på hivmedisiner, det må en infeksjonslege gjøre. – Og slik kunne man fortsette med å ramse opp uheldige følger – både medisinske og økonomiske – av en lite gjennomtenkt reform, sier Hansen.

MERKNAD
HivNorge har fått med en merknad i stortingsmeldingen om at smittevernet skal veie tyngst, men synes ikke dette blir tatt hensyn til. – Vi synliggjør at vi mener, blant annet gjennom denne merknaden, at dette stortingsvedtaket er i strid med smittevernloven, sier generalsekretær Kolstad.

Loven slår utvetydig fast at myndighetene ikke kan nekte behandling med en påvist allmenfarlig smittsom sykdom på grunn av manglende budsjetter. Kolstad sier hun i det lengste håper at legene vil sette pasienten først, men konstaterer også at deres spillerom for å gi hver enkelt pasient den best mulige behandling er sterkt redusert.

KOMPLISERENDE FAKTOR
En annen kompliserende faktor er at det ifølge stortingsvedtaket nå også kun er infeksjonsleger som kan skrive ut resepter på PrEP og PEP, altså en hastekur for å motvirke en hivinfeksjon, for eksempel etter en voldtekt. Fastlegene har mistet retten til å skrive ut resepter for disse medisinene. Systemet blir dermed mer tungrodd og ordningen medfører et betydelig ekstraarbeid for infeksjonslegene. Men det rammer også pasientene, et voldtektsoffer ville for eksempel ikke kunne få PEP uten en resept fra en infeksjonslege. Slike situasjoner er det nå gitt dispensasjon for. Men også mennesker som ønsker å bruke forebyggende hivmedisin vil være utsatt og blant annet risikere betydelig lengre ventetid. Dette vil øke smittepresset, og vi risikerer å få flere nysmittede som kunne ha vært unngått.

IKKE NOK PENGER
En annen utfordring, for å si det forsiktig, er at det ikke er bevilget nok penger frem til anbudsprosessen er avgjort, og beregningene er basert på tall fra 2016. Det er ikke tatt høyde for de om lag 200 nye hivtilfellene som ble registrert i 2017, og som nå er satt på medisinering.

– Myndighetene er dermed allerede på etterskudd, hevder Kolstad og legger til at dette ikke bidrar til å opprettholde et forsvarlig medisinsk regime som tilfredsstiller lovens krav om smittevern. – Vi håper at infeksjonslegene over hele landet blir med oss i kampen for å sikre hivpositive de beste medisinene og den beste behandlingen, og at de på den måten også bidrar til å gi landet best mulig smittevern.