Med slagord og teknikker som de har med seg fra den sørafrikanske frihetskampen marsjerer demonstrantene gjennom utstillingshallene og slår seg ned på utvalgte firmaers enemerker. Marsjen er godt organisert, høres over hele det digre lokalet og med litt toyi-toyiing etter sørafrikansk mønster virker det hele nokså skremmende. Vel fremme på en stand okkuperer demonstrantene rett og slett området og jager de ansatte fra plassene sine. Deretter følger en nådeløs avsløring av disse selskapenes grådighet og dobbeltmoral.

Demonstrantene klatrer opp på bord eller benker eller det som måtte være tilgjengelig og starter med å ramse opp mennesker som har dødd fordi medisinene de hadde behov for var for dyre og fordi det var umulig å skaffe generisk medisin.

– Vi snakker om en løs koalisjon av organisasjoner som har jobbet med retten til generisk medisin i hjemlandene sine og hvor de har møtt og møter sterk mostand fra den farmasøytiske industrien, forklarer Pedro Villardi fra Den brasilianske interdisiplinære aids-foreningen. Vi treffes etter demonstrasjonen er avsluttet ved et kafébord i utstillingshallen.

– Hensikten med koalisjonen var å sette søkelyset på industriens grådighet og dobbeltmoral og hvordan dette forhindrer folk å få tilgang på medisiner som kan redde og redder livene deres.

Demonstrantene klatrer opp på bord eller benker eller det som måtte være tilgjengelig og starter med å ramse opp mennesker som har dødd fordi medisinene de hadde behov for var for dyre og fordi det var umulig å skaffe generisk medisin.

De kaster ut fakta om direktørlønninger, sammenlignet med lønningen til de menneskene som trenger de alt for dyre medisinene og etterlyser solidaritet fra den grådige industrien. De snakker om nærmiljøprosjekter firmaene skaper for å skaffe seg goodwill og hvordan disse plutselig legges ned så snart verdensopinionen har snudd ryggen til dem, og dermed er lokalsamfunnene like langt. De blir stående tilbake med brutte forventninger og prosjekter som ikke videreføres selv om det er behov for det.

– Hensikten med koalisjonen er å sette søkelyset på industriens grådighet og dobbeltmoral og hvordan dette forhindrer folk å få tilgang på medisiner som kan redde og redder livene deres. sier Pedro Villardi (i midten).

Gjennom megafon kringkaster aktivistene påstander om mafiametoder industrien bruker for å tvinge både lokalsamfunn, stater og aktivister i kne. Vi snakker om langvarige rettssaker, utpressing og trusler. Kravet er at disse selskapene må revurdere sine etiske standarder og begynne å handle i samsvar med det pasientene trenger. De understreker også at industrien undergraver og til dels ødelegger etablerte helsesystemer i de landene hvor de står sterkest. Det setter også epidemibekjempelsen i fare.

– Vi bruker både gamle og nye saker i demonstrasjonene våre, fortsetter Villardi, dels for å poengtere at vi ikke kommer til å glemme og dels for å poengtere at dette fremdeles foregår. Flere av sakene de presenterer er offentlige, blant annet etter rettssaker, men vi driver også egen forskning, fortsetter Villardi.

Demonstrasjonene bærer preg av at aggresjonsnivået er skrudd opp et par hakk blant utålmodige aktivister. Her er ingen kompromissvilje, men slik er det kanskje når man lager revolusjon og noen står i veien?

Les også:
Et redskap for endring
Manglende kunnskap i Europa
Mørke skyer på horisonten
Null er lik null 
Sinne mot legeindustrien
Fikk fengsel for å bite politimann
Behandling er forebygging

Hele Amsterdam er dekorert med røde sløyfer under konferansen. Foto: Marten van Dijl /IAS