tannlege_bred

- Å nekte hivpositive tannlegebehandling er tøvete

«Tannlegers frykt for å behandle hivpositive pasienter er fullstendig ubegrunnet, tøvete og menneskerettslig og samfunnsmedisinsk helt uakseptabelt.» Dette sier dosent Mikael Zimmerman.

Zimmerman er en internasjonalt anerkjent forsker på tannhelse og infeksjonssykdommer og har jobbet både på Karolinska Institutet utenfor Stockholm og på den svenske Tandläkare Högskolan.

zimmermann

- Munnhulen er kroppens barometer, sier Zimmerman (bildet), det meste av det som skjer av sykdom i kroppen vises først i munnhulen. Tannlegene er derfor i en svært gunstig posisjon i forhold til å oppdage ulike former for smitte tidlig. Tannlegene spiller derfor en nøkkelrolle kampen mot smittespredning. Å nekte å behandle en pasient fordi man tror eller vet at vedkommende er hivpositiv er ikke bare et brudd på vedkommendes rettigheter det er også samfunnsmedisinsk forkastelig, sier han.

Et eksempel Zimmerman bruker er sopp-infeksjoner i munnhulen. Soppinfeksjoner hos hivpositive pasienter hvor immunforsvaret er svekket, kan bli livstruende. Mange hivpositive er ikke klar over sin egen status. De føler seg ikke syke og er det ofte ikke heller, men en soppinfeksjon i munnhulen kan være et symptom på hivsmitte. Dette er noe en tannlege kan oppdage på et tidlig stadium. Av den grunn er det viktig med hyppige tannlege-besøk og at tannlegen som oppdager en slik situasjon sørger for å få sin pasient utredet.

- Derfor er det avgjørende at tannlegen har et godt samarbeid med en lege, sier Zimmerman. - Og som vi ser kan tannlegen spille en viktig rolle for å få en pasient under behandling så tidlig som mulig. Det kan i noen tilfeller være avgjørende for pasientens livslengde og livskvalitet og det kan hindre spredning av smitte at pasienten blir klar over sin status.

Et annet eksempel Zimmerman trekker frem handler om opportunistiske infeksjoner. Munnhulen er full av bakterier som vi trenger for å beskytte oss mot inntrengere av ymse slag. Dersom immunforsvaret reduseres eller kommer i ubalanse kan noen av bakteriestammene i munnhulen formere seg i alt for stor grad og skape infeksjoner og sykdommer, for eksempel tannløsningssykdommer og ødelagte kjeveben.

- Kombinert med hiv kan en slik opportunistisk infeksjon ødelegge pasientens kjeveben i løpet av få uker, sier Zimmerman. Dette er en tilstand en tannlege lett kan konstatere og dermed sette inn mottiltak mot.

Zimmerman understreker at disse eksemplene ikke bare handler om hivpositive pasienter. Alle som har nedsatt immunforsvar vil kunne få disse symptomene. I forhold til kreft, for eksempel, går jo behandlingen i høy grad ut på å bryte ned pasientens immunforsvar for å ta knekken på kreften.

Rent vitenskapelig er det ingen grunn for tannlegene til å sette inn spesielle smittevernstiltak i forhold til pasienter de tror eller vet er hivpositive, mener Zimmerman. En hivpositiv er mest smittefarlig når han eller hun er nysmittet og når vedkommende har utviklet aids. Som nysmittet er den hivpositive nærmest symptomfri. Zimmerman mener derfor at om det skal det settes inn effektive forebyggende smittevernstiltak, må det gjelde alle pasienter siden de hivpositive ikke kan skilles ut.

Med bakgrunn i en svensk undersøkelse foretatt på Sandviken Sykehus i Gävle hevder Zimmerman dessuten at spesielle smittevernsrutiner mot blodsmitte ikke har noen som helst effekt, tvert i mot: - Dette er idiotiske kontraproduktive rutiner og har ingen annen funksjon enn å stresse personalet og dermed øke risikoen for smitte!

- Og når en pasient har begynt på antiretroviral behandling er det viktig med hyppige tannlegebesøk, slår Zimmerman fast. - Det er som sagt i munnhulen at symptomene manifesterer seg først. Munnhulen kan avsløre endringer i pasientens virus og når viruset er mest sårbart for medisinene. Tannlegebesøk kan derfor bidra til å gjøre ARV-behandlingen mest mulig effektiv, sier Zimmerman. - Det kan rett og slett ha betydning for hvor lenge pasienten lever.

Han mener dessuten at hivfrykten er irrasjonell. Det dør langt flere av influensa i Sverige hvert år enn av hiv, opplyser Zimmerman. - Mellom 3.000 og 5.000 mennesker dør av en vanlig influensaepidemi, opp til 10.000 om vi har en mer alvorlig epidemi. Til sammenligning har vi totalt registrert 6.000 hivpositive i Sverige. Vi burde med andre ord frykte influensaen langt mer enn hiv.

- Det samme smittevernet og de samme rutinene må derfor gjelde for alle, sier Zimmerman. - Beskytter vi oss mot influensa, beskytter vi oss samtidig mot hiv og det som verre er.

Zimmerman viser også til et nordisk ministermøte i Bergen i 1994 som slo fast at alle tannleger bør være rede til å behandle pasienter med en hivinfeksjon. Dette skal skje med respekt for pasientens integritet. Det kreves ingen spesielle smittvernstiltak for å behandle en hivpositiv og å nekte slik behandling er uprofesjonelt og ikke i tråd med god tannlegeetikk.