Kapittelet oppheves 1. juni 2021. De behovene som ligger til grunn for dagens kapittel 3 A, antas å kunne gjøre seg gjeldende også etter 1. juni. Videre må det påregnes å kunne komme nye pandemier, og også andre ekstraordinære og alvorlige hendelser som truer liv, helse eller sikkerhet, og som er av betydning for straffegjennomføringen. I dette høringsnotatet foreslås det derfor et nytt kapittel 3 A med regler som skal komme til anvendelse i slike situasjoner, og som kan bidra til en forsvarlig straffegjennomføring også under kriser. Her kan du lese endringsforslagene.

HivNorge er landets eneste pasientorganisasjon for mennesker som lever med hiv, og har daglig kontakt med både medlemmer og andre brukere som enten lever med hiv, er nærstående til en som lever med hiv, er i spesielt høy risiko for hiv-infeksjon eller bruker den forebyggende hiv-medisinen PrEP. 

HivNorge takker for muligheten til å inngi høringssvar til forslaget.  

Hiv er en allmennfarlig smittsom sykdom, og hivepidemien har gått i Norge fra 80-tallet, men det ser nå ut som vi har fått kontroll på den, slik at antallet nye diagnoser går stadig nedover, og en stadig mindre andel er blitt smittet i Norge, eller i utlandet mens de var bosatt i Norge.  

HivNorge vil innledningsvis uttrykke skepsis til å innføre nytt varig regelverk under en krise, eller pandemi. Det kan ikke sees at det er noe akutt behov for å innføre dette regelverket for å beskytte befolkningen generelt eller fengelsbefolkningen mot covid-19-sykdommen. Varige endringer i regelverket bør slik kunne vente til vi får den nødvendige avstand til problemstillingene for å kunne gi en nøktern vurdering.  

Vi vil peke på at lovforslaget omtaler “utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom” uten å definere hva et slikt utbrudd er. Dette er heller ikke definert i annen lovgivning.  

Henvisningen til smittevernloven § 1-3 i høringsnotatet gir ikke fullstendig veiledning, ettersom lovendringen synes å skulle gå videre enn smittevernloven§ 1-3 nr 4, som betegner “alvorlig utbrudd” av allmenfarlig smittsom sykdom, men at også annen forekomst av slik sykdom som omtales i bestemmelsen nr 3 skal kunne omtales som et “utbrudd” av smittsom sykdom.  Bestemmelsens nr 3 omtaler ikke hva som er et “utbrudd” av allmenfarlig smittsom sykdom, men definerer kun hva som er en allmenfarlig smittsom sykdom.  

Det foreslås derfor at det kun henvises til smittevernloven § 1-3 nr 4, og “alvorlig utbrudd av allmenfarlig smittsom sykdom” for at de foreslåtte bestemmelsene skal kunne komme til virkning.  

Det er en lang rekke allmenfarlige smittsomme sykdommer det må legges til grunn at til enhver tid bæres av medlemmer av fengselsbefolkningen, uten at det kan anføres å være noe utbrudd av slik sykdom. Dette vil typisk gjelde hiv, hepatitt A-F, chlamydia, gonoré og syfilis. HivNorge kan slik ikke se at terskelen for at en sykdom er definert som allmenfarlig smittsom sykdom er spesielt høy, i motsetning til det som anføres i høringsnotatet, spesielt i lys av at chlamydia og gonoré er på denne listen. Dette er sykdommer som det finnes effektiv og god behandling mot, det finnes effektivt smittevern og de er lette å diagnostisere. Vi vil også fremheve særskilt at majoriteten av de som lever med hiv i dag er på vellykket hivmedisinering og de er derfor ikke smitteførende. Dette gjelder også de som lever med hiv blant fengselsbefolkningen. 

Alternativt må loven selv gjøre rede for hva som utgjør et utbrudd, som ikke er et alvorlig utbrudd, av allmenfarlig smittsom sykdom. Vi kan dog ikke se at dette er hensiktsmessig, og heller ikke at det er nødvendig å innføre sterkt innskrenkende soningsvilkår og andre ulemper for fengselsbefolkningen før situasjonen kan sies å være “alvorlig”.  

HivNorge er videre kjent med Advokatforeningens og Folkehelseinstituttets høringssvar og kan slutte oss til disse.