Loven regulerer smittsomme og allmennfarlige smittsomme sykdommer. Loven er generell og gjelder i utgangspunktet for alle smittsomme sykdommer, og den omfatter både person- og miljørettede tiltak. Den skal bidra til å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de overføres i befolkningen.

Årsaken til at man i Norge har et smittevern, er begrunnet i at samfunnet har behov for å kunne beskytte seg mot smittsomme sykdommer. Dagens smittevernlov ble vedtatt i 1994.

Smittevernloven skal ifølge § 1-1 verne befolkningen mot smittsomme sykdommer, ved å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke spredning. Smittevernloven skal sikre at myndighetene foretar nødvendige smitteverntiltak. Smittevernloven sikrer rettssikkerheten til den enkelte som omfattes av smitteverntiltak.

Smittevernloven er basert på prinsippet om frivillig medvirkning. Dette innebærer at før smitteverntiltak iverksettes, skal de som berøres av tiltaket gis anledning til å medvirke frivillig.

Som hivpositiv har man etter smittevernloven krav på blant annet nødvendig behandling eller annen smittevernhjelp. All helsehjelp som er hivrelatert skal være gratis, og den kan ikke nektes den hivpositive under påskudd av at det ikke finnes midler på budsjett.

Alle som befinner seg i Norge har rettigheter og plikter etter smittevernloven.