En viktig forutsetning for tillit mellom behandler og pasient er at de opplysninger man gir fra seg ikke kommer videre til andre. Derfor har helsepersonell taushetsplikt etter helsepersonellovens § 21.

Taushetsplikt er en plikt til å forhindre at person- og helseopplysninger kommer videre til andre. Dette innebærer en plikt til å tie om opplysningene – en passiv plikt – og en plikt til å forhindre spredning av informasjonen – dette er en aktiv plikt. Sistnevnte viser bl.a. til at informasjon som er taushetsbelagt må oppbevares forsvarlig.

Taushetspliktsreglene gjelder også mellom helsepersonell. Det er bare når det er nødvendig for behandling og oppfølging av pasienten at helsepersonell kan gi dette til andre. Dette gjelder både innenfor og utenfor virksomheten. Som pasient har man anledning til å motsette seg at opplysninger utveksles mellom helsepersonell. For at en slik rettighet skal være reell og ikke kun en papirrettighet, må helseinstitusjonene ha gode rutiner for å informere pasientene om regelverket. Når helseopplysninger er gitt til annet helsepersonell, skal det fremgå av journalen.

Alle som jobber på en helseinstitusjon, sykehus legekontor e.l. har taushetsplikt. Helsepersonell har dette etter helsepersonelloven, hvem som er helsepersonell følger av helsepersonellovens § 3. Andre som er tilknyttet legesenteret, slik som vaskere, vaktmester, kontorpersonale har taushetsplikt gjennom forvaltningslovens § 13.