Legespalten: Benskjørhet blant hivpositive

Legespalten er en spalte hvor overlege Frank O. Pettersen svarer på medisinske hivrelaterte spørsmål, tidligere publisert i bladet Positiv. Her har vi samlet noen av spørsmålene.

scheduleOppdatert: 26.03.2019

createForfatter: Frank O. Pettersen

labelEmner:

Fra Positiv nr. 2-2018

Benskjørhet og skrøpelighet ser ut til å ramme eldre hivpositive mer enn andre eldre leser jeg på nettet. Er det slik at bentetthet (BMD – bone mineral density) måles hver gang man går til undersøkelse, sammen med alle de andre testene?

Ja, det ser ut til at benskjørhet kan ramme personer som lever med hiv tidligere enn om de ikke hadde hatt hiv. Dette har sannsynligvis noe med såkalt kronisk immunaktivering og tidlig aldring å gjøre. Det at man har hiv, kan ikke endres, ei heller at man bør behandle hivinfeksjonene for å stoppe virusproduksjonen og dermed bremse denne uheldige utviklingen så mye som mulig.

Forekomsten av benskjørhet øker med alderen hos både menn og kvinner, og at personer som lever med hiv nå kan bli gamle er jo veldig bra og en ønsket utvikling. Andre risikofaktorer for benskjørhet kan man imidlertid gjøre noe med. Man kan slutte å røyke, være fysisk aktiv, ha et sunt kosthold og, hvis mulig, redusere bruken av enkelte medikamenter som f.eks. steroider og protonpumpehemmere (en type syrenøytraliserende). Disse faktorene blir det derfor desto viktigere å prøve å påvirke i riktig retning for å opprettholde en god helse etter hvert som man blir eldre.
– Frank O. Pettersen, ph. d., overlege ved infeksjonsavdelingen Oslo Universitetssykehus, Ullevål.

 

Hvis du har et spørsmål til denne spalten kan det sendes til post(at)hivnorge.no, eller ta kontakt gjennom vårt kontaktskjema.

Les også

schedule26.07.2024

→ Hiv og stigma i helsevesenet

En europeisk undersøkelse viser at opp mot 69% av alle som møter mennesker med hiv gjennom sin profesjon, har manglende kunnskap om overføring og forebygging av hiv. Mer enn halvparten av respondentene rapporterte at de følte en grad av bekymring når de visste at pasienten levde med hiv, for eksempel ved blodprøvetaking eller sårstell.

schedule26.07.2024

→ Når helse ikke kan prioriteres 

Sterke vitnesbyrd fra krigsherjede områder som Ukraina, Armenia, Palestina og Sudan viser at mange som lever under umenneskelige forhold må prioritere sikkerhet og trygghet, og at helse og medisiner ofte kommer i annen rekke.