Legespalten: Chemsex og hivbehandling

Legespalten er en spalte hvor overlege Frank O. Pettersen svarer på medisinske hivrelaterte spørsmål, tidligere publisert i bladet Positiv. Her har vi samlet noen av spørsmålene.

scheduleOppdatert: 16.12.2022

createForfatter: Frank O. Pettersen

labelEmner:

Fra Positiv nr. 4-2018

Hei. Jeg er en ung, hivpositiv mann som gjerne liker å gå ut på byen i helgene. Da hender det at jeg blir med på noen fester hvor chemsex er utbredt. Hva vil dette ha å bety for hivbehandlingen?

Det er en del snakk om chemsex på sosiale medier og i faglige fora for tida, f.eks. sist på Olafiaklinikkens fagdag i Oslo 15.11. Kort sagt er chemsex et begrep som beskriver bruk av visse illegale rusmidler i forbindelse med sex for å øke sanseopplevelsene, utholdenhet og prestasjoner, samt redusere hemninger og kontroll i risikosituasjoner. Det er i sin snevreste forstand snakk om mefedron, ecstasy/MDMA og metamfetamin og preparater som likner eller blir omdannet til disse i kroppen. Det er flere stoffer som kan gi økt lyst, utholdenhet og/eller sanseopplevelser, og noen inkluderer disse når de omtaler chemsex, for eksempel ketamin og kokain. Noen kan imidlertid oppleve motsatt effekt av stoffene, noe som i noen tilfeller kan skyldes hvilken sinnsstemning du er i når du tar stoffene. Har du angst eller er nedfor, kan disse følelsene forsterkes, altså helt motsatt av ønsket effekt. Definisjonen av chemsex har med andre ord ikke helt satt seg ennå. For å gjøre det enda vanskeligere, kommer det stadig nye syntetiske «party drugs» som man hverken kjenner innholdet eller effektene av fullt ut.

De færreste bruker imidlertid disse stoffene daglig, men av og til. Et eventuelt samrøreproblem (interaksjoner) med hivmedisiner vil derfor sjelden være av betydning klinisk. Når blir imidlertid bruken så hyppig at eventuelle interaksjoner med hivmedisiner blir problematisk? Det er ikke lett å svare på, men det finnes noen retningslinjer der ute.

Generelt er hivmedisiner som inneholder en såkalt booster, dvs. ritonavir eller cobicistat, mest utsatt for interaksjoner, fordi denne boosteren har som oppgave å forsinke leverens nedbrytning av de aktive hivmedisinene slik at nivået i blodet holder seg i ønsket nivå lenger. Da slipper man å ta tabletter to ganger per dag, men kan nøye seg med én gang om dagen-dosering. Dette gjelder medisiner som elvitegravir med booster (Stribild og Genvoya) og darunavir eller atazanavir med booster (henholdsvis Rezolsta og Evotaz). Denne boosteren kan imidlertid også forsinke nedbrytningen av noen illegale rusmidler og andre medikamenter og gi utilsiktet overdosering av rusmiddelet eller medikamentet. Metadon er et kjent medikament der bytte av hivmedisiner kan endre konsentrasjonene av metadon i blod og gi enten risiko for overdosering eller abstinens avhengig av hvilket bytte av hivmedisin som foretas.

De stoffene som er mest aktuelle er metamfetamin (crystal meth), MDMA, mefedron, ketamin, medisiner mot erektil dysfunksjon (Viagra, o.l.) og benzodiazepiner (Vival, Valium, o.l.). For metamfetamin, MDA og mefedron er risikoen mindre for skadelige interaksjoner enn med de tre siste stoffene/medisinene. Imidlertid brukes boosteren ritonavir i lav dose sammen med en annen proteasehemmer (darunavir eller atazanavir) og aldri lenger alene som proteasehemmer. Det gjør at risikoen for å få økt mengde for eksempel amfetamin i blodet når man bruker et norvir-boostret hivmedisin, tross alt er mindre, men ikke null. Dette er imidlertid ikke helt «rett frem», og ved bruk av den andre boosteren, cobicistat, i kombinasjonspiller med elvitegravir, kan man se en økt konsentrasjon enn forventet av amfetamin, og ditto økt risiko for bivirkninger og overdosering av amfetamin. Den samme tankegangen gjelder for proteasehemmere, spesielt boostret med norvir, og kombinasjonstabletter som inneholder boosteren cobicistat og muligheten for økt plasmakonsentrasjon av ketamin, ecstacy/MDMA og GHB. For GHB og liknende midler som omdannes til GHB i kroppen, er dette spesielt viktig å tenke på siden doseringen av GHB er problematisk. For det første kjenner man ofte ikke konsentrasjonen av GHB i væsken man drikker, så en kork kan inneholde 50 prosent eller 90 prosent GHB, samtidig som det liten forskjell i den mengden som gir rus og den som gir overdose.

Det finnes chemfriendly informasjonskanaler i Norge via Foreningen Tryggere Ruspolitikk, Pion, Helseutvalget og HivNorge. For helsepersonell finnes også en oversikt over «recreational drugs» og interaksjoner med hivmedisiner utgitt av Columbia University, New York, USA. En del midler vil også kunne sjekkes i interaksjonsdatabasen til Liverpool University, UK, hiv-druginteractions.org.
– Frank O. Pettersen, ph. d., overlege ved infeksjonsavdelingen Oslo Universitetssykehus, Ullevål.

 

Hvis du har et spørsmål til denne spalten kan det sendes til post(at)hivnorge.no, eller ta kontakt gjennom vårt kontaktskjema.

Les også

schedule24.03.2024

→ Ja, vi kan stoppe tuberkulose!

Verdens tuberkulosedag markeres 24. mars hvert år. Vi vil bruke denne dagen til å oppfordre norske politikere til å ta tuberkulose på alvor. Tuberkulose tar liv, den kan ramme alle, og den koster verden milliarder av kroner i helsekostnader og produktivitetstap. Samtidig vet vi hva som skal til for å stoppe den. Det er rett og slett en vinn-vinn-investering.

schedule22.03.2024

→ God påske

HivNorges kontor holder stengt hele påskeuken. Vi er tilbake tirsdag 2. april.