Det er mange suksesser å markere, bare de siste ni årene har det vært en 30% økning i tilgang på hivbehandling, hvor nå 77% av alle som lever med hiv har tilgang på behandling. AIDS 2024 vil blant annet sette fokus på den 7. personen som nå er kurert for hiv, og gode resultater fra en studie med langtidsvirkende PrEP, med kun to årlige injeksjoner. Samtidig er det en økning i mistro til vitenskap og angrep på menneskerettigheter, det er feilinformasjon og reduksjon i økonomisk finansiering av global helse og i politisk vilje.

– For å få en slutt på hiv som en trussel mot folkehelsen, må vi ha en kunnskapsbasert hivrespons og et politisk klima som respekterer vitenskap, sa Sharon Lewin, president i International AIDS Society (IAS) og medarrangør av AIDS 2024.

“Put people first!” er konferansens slagord. – Det innebærer at uansett hva vi gjør, om det er forskning eller implementering av strategier, så må personer som lever med eller er berørt av hiv, ikke bare være mottakere, men også lede an, sa Lewin.

Ingen tid å miste

– Vi er ved et veikryss, sa leder av UNAIDS, Winnie Byanyima. Til tross for en målsetting om å ha redusert antallet nye hivtilfeller til under 370.000 i 2025, er antallet nydiagnostiserte nå tre ganger så høyt, med 1,3 millioner i 2023. – Det er dagens ledere som avgjør om vi vil lykkes eller mislykkes i hivarbeidet, slo hun fast. – Vi ber dagens ledere om tre avgjørende skritt, finansier arbeidet, gi langtidsvirkende behandling og forebygging til alle lav- og mellominntektsland og bryt ned diskriminering og stima som dytter sårbare grupper vekk fra helsetjenestene. Vi vet hva som må til for å få en slutt på aids, og vi har ingen tid å miste!

Chris Collins, leder og CEO i Friends of the Global Fight Against AIDS, Tuberculosis and Malaria påpekte at den globale finansieringen er ved et veikryss, og at vi ikke kan sette helsekriser mot hverandre. – Beslutningstakere vet at det globale fondet og PEPFAR redder millioner av liv, og hvis vi går tilbake på våre forpliktelser til aids, tuberkulose og malaria, vil det umiddelbare resultatet være en oppblomstring av infeksjonene og bortsløsing av muligheten til å få en slutt på de dødeligste infeksjonene, slo Collins fast.

Handling kreves

Årets konferanse har et økt fokus på Øst-Europa og Sentral-Asia, regionen med en av de hurtigst voksende hivepidemiene. – I vår region mottar kun halvparten av alle som lever med hiv behandling. Og roten til regionens epidemi er narkotikabruk, stigma og skadelig politikk – forverret av voldelig konflikt, sa Andriy Klepikov, regional medarrangør av AIDS 2024. Klepikov viser til utfordringer i sitt hjemland Ukraina, hvor den russiske invasjonen er en stor barriere for tilgang til hivbehandling og grunnleggende helsetjenester. Samtidig fremhevet han at det i land som Russland, ikke er tilgang på rusbehandling og i liten grad skadereduserende tiltak, da dette anses om ulovlig. – Og i Russland sies det at de ikke har transpersoner, så hvordan skal man gi behandling til personer som ikke finnes? spurte han. – Fremgang vil kreve endring og nytenking, fjerning av strukturelle barrierer og respekt for rettighetene til de mest sårbare gruppene for hiv.

Advarer mot selvtilfredshet

John Nkengasong, ambassadør og amerikansk global AIDS-koordinator og representant for det amerikanske utenriksdepartementet for global helsesikkerhet og diplomati, advarte mot selvtilfredshet. – Selv om vi har utrettet mye, er dette ikke tiden for å lene seg tilbake, sier Nkengasong. – Vi må opprettholde gevinstene vi har jobbet så hardt for å oppnå og fremskynde vår innsats for å få slutt på denne pandemien. Jeg er overbevist om at ekspertisen, erfaringen og energien som er her i München denne uken vil resultere i ytterligere forsterket innsats for å nå våre felles mål, sa han.

Sivilt samfunn må styrkes

– Kan du tenke deg hvordan det er? Å våkne opp hver dag og ikke vite om du er trygg, for eksempel på vei til jobb? Jay Mulucha, direktør i Fem Alliance Uganda, er den første transpersonen som åpner en internasjonal aidskonferanse. Uganda vedtok i 2023 en lov som forbyr sex mellom personer av samme kjønn og kan gi dødsstraff for «alvorlige homoseksuelle handlinger». – Krenkelsene skjer fortsatt, inkludert nektelse av tilgang til helsetjenester og boliger, selv om myndighetene hevder at denne situasjonen har endret seg, sa Mulucha.

Sanksjoner som det internasjonale samfunnet legger på den ugandiske regjeringen fungerer, ifølge Mulucha, men de sårbare gruppene lider fortsatt, og Mulucha oppfordret derfor sterkt til at finansiering må kanaliseres direkte gjennom LHBTQI-organisasjoner og sivilt samfunn i Uganda, og ikke gjennom landets myndigheter.