Hovedtaler Winnie Byanyima, generalsekretær i UNAIDS anerkjente de demonstrantene som stormet scenen før hennes eget innlegg, – et hvert fremskritt på dette feltet har sitt utspring i aktivisme. Byanyima kalte så på verdens ledere til å agere med mot og visdom. – For å nå våre mål må vi tørre å se på driverne bak urettferdighet, og hvordan grådighet holder igjen grunnleggende menneskerettigheter som for eksempel tilgang på den beste behandlingen for store deler av befolkningen som lever med hiv og aids, sa hun. – Den internasjonale responsen på covid-19 viser hva vi kan få til når vi samler vår innsats, men i samme periode har vi kommet lenger unna å nå målet om å overvinne hiv- og aidsepidemien beskriver Byanyima, det vi må gjøre for å snu kurven er ikke et mysterium, delt vitenskap, et sterkt tilbud til alle berørt av hiv og sosial solidaritet er verktøyene vi trenger for sammen å snu den negative trenden. 

Det overordnede temaet for årets konferanse er Follow the Science, flere av innlederne til årets konferanse nevnte også den teknologiske utviklingen som har skjedd i kjølvannet av en covid-pandemien og hvordan det videre hivarbeidet må bygge videre på disse erfaringene. Gårsdagens konferansier, skuespiller og aktivist Omar Sharif jr. minnet oss dog om at selv om teknologiske nyvinninger gir bedre tilgang til blant annet forebygging, så løser de ikke de fundamentale barrierene som hindrer mange i å velge hvem de vil være. Han siterte UNAIDS´ rapporten av året, – når vi overvinner sosioøkonomiske ulikheter så overvinner vi aids.  

Linda-Gail Bekker, administrerende direktør ved Desmond Tutu HIV Foundation, Rachel Ong, Global Fund Advocates Network Asia-Pacific og John Nkengasong, fra det amerikanske utenriksdepartementet diskuterte konferansens tema og hvordan feltet igjen skal klare å engasjere til en global innsats for å overvinne epidemien. Bekker beskrev hvordan de siste årene har blåst hivarbeidet ut av kurs, det har vært en dårligere tilgang til behandling, det finnes fortsatt ingen vaksine eller kur, på grunn av de medisinske fremskrittene lener styresmakter seg på vellykket behandling og har ingen overordnet helsestrategi for de som lever med hiv. – Virussuppresjon hjelper ikke på diskriminering og stigma poengterte Bekker.  

Rachel Ong etterlyste en likeverdig stol ved bordet for aktører i sivilt samfunn. – Vi er faglig sterke, hvorfor må vi igjen og igjen etter førti år bevise at vi er kvalifiserte for å komme med input? For å lage tilbud som virker må de som har den levde erfaringen være en naturlig og likeverdig del av laget sa Ong.  

Nkengasong beskrev veien fremover som utfordrende, men det finnes håp. Han nevnte for eksempel at tolv høyendemiske land nå er nær å nå UNAIDS’ 90-90-90 mål. 17 millioner flere mennesker fikk i fjor tilgang til medisinsk behandling. Fremgangen kommer likevel ikke raskt nok. Bekker beskrev hvordan vi allerede har teknologien som kan sørge for at hiv ikke overføres fra mor til barn, det handler kun om politisk vilje at det fortsatt fødes barn med hiv. Nkengason tok også opp at målgrupperettede tilbud kan ha større påvirkningskraft enn strategier for den generelle befolkningen. 

Adeeba Kamarulzaman, presidenten i International AIDS Society og medarrangør av konferansen, er opprørt over alle som har fått avslag på sine visumsøknader og ser dette som et resultat av “globale ulikheter og strukturell rasisme”. – IAS revurderer nå hvordan fremtidige konferanser skal sørge for at alle inkluderes. De som i størst grad er påvirket, må være en del av samtalen, sier Kamarulzaman. 

Utviklingsminnisteren i Canada, Harjit Sajjan skulle også holde et innlegg under åpningsseremonien av AIDS2022, men trakk seg kort tid før seremonien startet, angivelig på grunn av den planlagte protesten. Alle innledere kommenterte og til dels refset den politiske ledelsen for deres fravær og ansvarsfraskrivelsen i de mange utfordringene forbundet med innreise til konferansen.