Arbeidet med tanke på å opprette et slikt register har pågått siden 2010 og konsesjonssøknaden fra Oslo Universitetssykehus (Ous) ble oversendt Datatilsynet i 2011. HivNorge har vært involvert i prosessen som pasientorganisasjon for å ivareta hivpositives interesser.

Hensikten med registeret har hele tiden vært å skape et hjelpemiddel som kan samordne behandling for hivpositive over hele landet og sikre hver enkelt hivpositiv pasient bedre, tettere og mer effektiv behandling, eller som det heter i Datatilsynets brev: ”… å sørge for et best mulig kunnskapsgrunnlag for bedre behandling og oppfølging av pasientgruppen.”

Registeret skal være et avidentifisert og samtykkebasert register.

Når Datatilsynet nå avslår søknaden henger dette sammen med flere forhold, blant annet at opplysningene i registeret er svært sensitive, likevel skal knyttes sammen med ti andre registre, blant annet vil registeret kunne inneholde mer enn medisinske kjernedata om pasienten. En kobling opp mot Statistisk Sentralbyrås registre vil for eksempel også kunne gi opplysninger om pasientenes sosioøkonomiske forhold.

Et annet forhold Datatilsynet anfører som problematisk er at registeret skal ha varighet frem til 2050, og derfor ikke kan regnes som midlertidig. Som en oppsummering, mener Datatilsynet at registeret vil være et udiskutabelt inngrep i de registrertes krav til beskyttelse av sin egen personlige integritet. Dermed avslås søknaden.

Når søknaden avslås, så skjer dette i tråd med Datatilsynets konsesjonspraksis. Denne praksisen omfatter ikke bestemmelsene i lov om Helseregistre. Datatilsynet mener at dersom et hiv-register skal opprettes bør det i så fall være med hjemmel i helseregisterlovens paragraf åtte, i form av forskrift fra Helse- og omsorgsdepartementet.