Forsker Rigmor C. Berg ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (innfelt bilde) har gjennomført en systematisk oversikt av ni ulike randomiserte undersøkelser om effekten av motiverende samtale for å endre seksualvaner blant menn som har sex med menn. Resultatet er nedslående:

I en tid da antallet nysmittede med hiv har økt jevnt og trutt, og ingenting tyder på at tendensen er i ferd med å snu, snarere tvert imot, må Berg konkludere med at motiverende samtale ikke fungerer bedre enn andre tiltak eller ingen tiltak.

Motiverende samtale er en terapiform som ble utviklet på 1980-tallet for å motivere folk til å endre uønskede vaner. Metoden ble utviklet for å hjelpe mennesker med alkoholproblemer, men anvendes i dag også på andre former for problematisk eller uønsket adferd, som for eksempel røyking eller usikker sex.

– Ingen av de ni randomiserte studiene fra utlandet vi har sett på kan vise til svært gode resultater verken i forhold til seksualpraksis

eller alkoholbruk, sier Berg til Positiv. Forskeren ved Kunnskapssenteret mener terapiformen kan ha en viss effekt over tid, men spørsmålet er om ikke andre terapiformer er like billige og effektive.

– Dette er et spørsmål som helsemyndighetene må vurdere, mener Berg. Terapiformen har ganske stor utbredelse i Norge. Forskeren, som også er adjunct assistant professor ved University of Texas, Houston, School of Public Health, mener man også må vurdere kost/nytte-effekten av motiverende samtale sammenlignet med andre terapiformer

Seksuelle variablerNoe av årsaken til at motiverende samtale ikke ser ut til å fungere i forhold til uønskede seksualvaner, tror Berg er å finne i det faktum at sex er noe man gjør sammen med andre og at kondombruk for eksempel, er avhengig av andres samarbeid. Dermed blir det mange flere variabler som skal fungere ikke bare i forhold til en selv, men også i forhold til et annet menneske. Og da har spørsmål om tillit, ensomhet, kjærlighet for bare å nevne noen variabler, en tendens til å gjøre de vanskelige valgene enda vanskeligere.

Seksuelle variabler

– Det er i hvert fall en del av min hypotese, sier Berg.

Hun konstaterer også at det finnes andre variabler som kan forklare hvorfor motiverende samtale ikke ser ut til å være bedre enn andre eller ingen tiltak, men at en del av disse ikke er undersøkt. For eksempel er det viktig hvem som leder samtalen, om det er en til en-samtaler, og settingen er også viktig. Berg forklarer at bare én av studiene som var med i hennes undersøkelse benyttet såkalte ”peer-educators” altså folk som befinner seg i en tilsvarende situasjon. Samtalene har ellers vært en til en, mens settingen kanskje har vært klinisk. Berg tror likevel ikke det er slik at menn som har sex med menn ikke kan motiveres til endring av seksualvaner, men kanskje heller at sex ikke lar seg så godt kombinere med denne terapiformen.

Forskeren ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten mener man må fortsette å undersøke hvilke terapiformer som har best effekt, både på kort og lang sikt. Noe av meningen er jo å skape forhold for en seksualitet som kan leves ut på best mulig måte, men med minst mulig skade, slår hun fast.