Frøland husker fortsatt datoen: det var den 19. januar 1983. En ung homoseksuell mann som hadde bodd i København i flere år hadde blitt henvist til Rikshospitalet for videre utredning fordi han hadde soppangrep i spiserøret uten noen bakenforliggende årsak. – Jeg var hjemme med influensa og ble ringt opp fra klinikken og fikk forklart tilfellet. Da skjønte jeg at denne mystiske sykdommen også hadde kommet hit til landet, forteller Stig Frøland. Gjennom amerikanske og britiske legetidsskrifter hadde han allerede sommeren 1981 blitt oppmerksom på dette fenomenet med ellers friske og unge, som oftest homoseksuelle menn, som kom til legen med uforklarlige immunsviktsymptomer. Således fikk sykdommen først navnet Gay Related Immune Deficiency (GRID) eller homsepesten.

Dette var før viruset, senere kjent som hiv, var blitt identifisert. Diagnosen ble derfor stilt på bakgrunn av en rekke symptomer som hver for seg ikke kunne forklares med andre årsaker. Store soppangrep, særlig i munnhulen og spiserøret var ett av disse symptomene. Hovne lymfeknuter en annen, samt sjeldne kreftformer som normalt forekommer bare hos eldre mennesker, som Kaposis Sarkom, blant annet. – Det var ikke mye vi kunne tilby av behandling, minnes Frøland, og hos denne pasienten var nok sykdomsforløpet langt framskredet allerede og han døde senere samme året. Det første året var det heller ikke så mange diagnoser, jeg tror det var ett tilfelle til i løpet av 1983.

Frøland var mannen mediene benyttet hver gang journalistene trengte en hvit frakk til å bekrefte innholdet i artiklene sine. Det første tilfellet skapte store overskrifter i mediene, og Frøland forteller at avisene var stadig på for å finne ut om denne mystiske sykdommen endelig var kommet her til landet. Hvordan de fikk tak i det første tilfellet vet han ikke, men det forundrer ham ikke at pressen har tilgang til innsideinformasjon. Pressen bragte også dommedagsprofetier om hvor mange som ville være smittet innen slutten av århundret. De første årene doblet antall hivpositive seg hver sjette måned, og da Pluss ble startet våren 1988 var tallet allerede oppe i over 600 positive. Denne kurven flatet seg ut i løpet av nittitallet.

Først TIDLIG I 1984 ble det ifølge Frøland offentliggjort at det som nå er kjent som aids var forårsaket av et virus og at det hadde blitt identifisert. Selve æren for dette var en maktkamp mellom amerikaneren Robert Gallo fra Institute of Human Virology i Maryland i USA og franskmannen Luc Montagnier fra Pasteur-instituttet i Paris. Og først et drøyt år senere, sommeren 1985, ble den første testen som kunne finne hiv i blodet tatt i bruk. I de første årene etter at viruset ble identifisert kjente man heller ikke til hvor mange som senere kom til å utvikle komplikasjoner på grunnlag av en hivinfeksjon. I begynnelsen trodde man at rundt ti til femten prosent av alle som testet positivt ville utvikle aids. Etter som tiden gikk, gikk man bort fra denne teorien og man regner i dag med at stort sett alle som tester positivt før eller senere vil få komplikasjoner om man ikke får behandling.

Som ung student hadde Stig Frøland interessert seg for immunologi, og hans doktoravhandling handlet om en metode for å telle t-celler i blodet hos mennesker. En hivinfeksjon angriper t-cellene og telling av t-cellenivået forteller noe om statusen på immunsystemet hos pasienten. Det var derfor naturlig for ham å følge nøye med da det ble rapportert om denne ukjente immunsvikten i utenlandske legetidsskrifter.