Og Clinton skuffet ikke, han leverte en tale full av visjoner og sterke følelser hvor det overordnete budskapet handlet om at vi som menneskehet er avhengig av hverandre.

Det var en intellektuelt vital, men fysisk sett kanskje noe aldrende og en anelse skrøpelig Clinton som entret podiet i Melbourne. Da den forventede demonstrasjonen kom fikk han det nærmest til å se ut som om den var en del av programmet. Det var den neppe, men men det var heller ikke uventet at en skare unge hivpositive reiste seg med bannere og plakater og krevde en «robin hood-skatt» på banktjenester internasjonalitet for å dekke de fattigste landenes underskudd i kampen mot hiv og aids.

Clinton ga ungdommene tid og rom, og når de hadde holdt på en stund spurte han publikum om vi hadde forstått budskapet og fikk bekreftende bifall. Da ga demonstrantene seg og ruslet tilbake til setene sine. De ville også høre eks-presidenten tale.

Og det gjorde Clinton: Han begynte med å ære delegatene som ble skutt ned over Ukraina og hevdet at dette var et eksempel på de kreftene som sto mot hverandre i den kampen som kom til å bli den viktigste i verden i tiårene som kommer, nemlig om vår avhengighet av hverandre skal være en god avhengighet basert på enhet, eller en avhengighet basert på økonomisk monopol og strid.

– Alle i dette rommet ønsker det første, slo Clinton fast, og gikk videre til å si at i så fall ville vi bli nødt til å finne løsninger på de utfordringene som hiv og aids fremdeles stiller menneskeheten overfor.

Clinton jobber aktivt med hiv, behandling og forebygging gjennom sitt helseprogram Clinton Health Access Programme og er derfor opptatt av å sørge for å bringe helsetjenestene, behandling og forebygging ut til flest mulig mennesker der de er. Det vil redusere forekomsten av hiv, mene han.

Han innså imidlertid at ressursene er knappe. Målsettingen om at 90 prosent av alle hivpositive i verden skal kjenne sin status, at 90 prosent av dem som lever med hiv skal være på behandling og at 90 prosent av alle som er på behandling skal ha en ikke målbar virusmengde i blodet,eroppnåelig med de pengene vi har til rådighet, men bare hvis vi makter å bruke disse midlene mer effektivt.

Blant de videre utfordringene vi står overfor er å bringe helsetilbud og behandling til folk i avsidesliggende områder slik at de slipper å dra inn til store sentra for å få kunnskap og medisiner. Det har de ofte ikke råd til. Clinton fortalte med stolthet om «kanoer på Mosambiks» innsjøer som fraktet med seg laboratoriemuligheter til avsidesliggende strøk og kunne tilby befolkningen der både testing og behandling. Uten at det kostet for mye.

– Dessuten må vi hele tiden bekjempe den stigmatiseringen som ennå, etter alle disse årene, skremmer folk fra å få den behandlingen de trenger, sa Clinton.

Clinton pekte også på de utfordringene som behandlingen av og forebyggingen blant mor og barn representerer. – Men samtidig representerer de også store muligheter for å redusere spredningen av smitte om vi gjør de riktige tingene. Vi vet for eksempel at 50 prosent av all smitteoverføring fra mor til barn skjer mens de ammer, sa Clinton videre, det å sørge for at mødrene holder fast ved behandlingen helt til ammeperioden er over, vil derfor redusere smitten betydelig, sa Clinton blant annet.