Konferansen har synliggjort både mennesker og utfordringer fra Øst-Asia, Oseania og Afrika, kanskje i høyere grad enn tidligere.

Ellers har det også blitt synliggjort klare mål om 90/90/90 innen 2020 og en stans av epidemien innen 2030. IAS ser for seg at innen 2020 skal 90 prosent av alle hivsmittede være klar over sin status, 90 prosent av disse skal være på behandling og 90 prosent av de på behandling skal ha ikke målbare virusmengder i blodet.

Foredrag etter foredrag har vist at dette er mulig. Det har vært fokusert på redskapene vi har til rådighet og hvordan disse virker. Det er ikke lenger noen diskusjon om hvorvidt behandling er forebygging, diskusjonen går nå på hvordan vi skal nå flest mulig med behandling og gi dem muligheten til både å forlenge sine liv og til å slippe å smitte andre.

Andre redskaper har vært drøftet som for eksempel forebyggende medisin og omskjæring og naturligvis behovet for informasjon og sikrere sex. De fleste diskusjoner har vært ført på parallelle plan, både vitenskapelig, politisk og sosialt. Konklusjonen er entydig: Vi har redskapene som skal til for å stanse epidemien, sannsynligvis for godt.

Men, og det er et stort MEN: Dersom ikke verden kvitter seg med stigmatisering og diskriminering, ja undertrykkende lovgivning som direkte kriminaliserer enkelte svært utsatte grupper, så vil dette arbeidet mislykkes fordi mangelen på likhet og menneskelige rettigheter står i veien. Blant de utsatte gruppene er hivpostive, menn som har sex med menn, sexarbeidere, mennesker med kjønnsidentitestematikk og stoffbrukere. Alle disse gruppene har hatt en tydelig tilstedeværelse på konferansen.

Delegatene har også pekt på at de juridiske forholdene for eksempel for msm i Russland – et av de to eneste stedene i verden hvor epidemien er økende – Nigeria og Uganda er ødeleggende for kampen mot viruset. Særlig msm fra de to sistnevnte landene har hatt en veldig synlig tilstedeværelse på konferansen og blitt møtt med mye støtte og solidaritet.

På den avsluttende pressekonferansen ble det også sagt at dette arbeidet vil bli videreført på den neste konferansen som vil finne sted i Durban, Sør-Afrika om to år. Konferansen legges dit blant annet for å kunne får diskusjonen om msms rettigheter i Afrika på alle nivåer i afrikansk samfunnsliv.