— Det er så ustabilt, sier Berge-Andreas Jenvin-Steinsvåg. Varianter av viruset kan være farlig eller ikke, vaksiner kommer uten at vi vet når, og smitteråd endres. Jeg synes det er vanskelig å forstå hva som er regler og hva som er råd. Det er fortsatt en ustabil verden med polarisering, smitte, og tilhører du mindretallet er du mer utsatt. — Jeg lytter nå på «Silent Night» der artisten mikser julesangen med amerikanske 7 o’clock news.  Mens vi lever livene våre pågår verden, sier Petter Normann Dille. — Det er en kontrast mellom mitt eget liv, den rolige julesangen og den brutale, hektiske nyhetssendingen.

— Det er slitsomt å bare holde ut, sier Petter. Man kan ikke bare ta seg sammen hele tiden. Jeg tror at vi må konfrontere vår egen situasjon direkte for å få til en endring. Eller i hvert fall anerkjenne at dette er en kjip situasjon.  

— Man kan skrike!, sier Berge-Andreas. Eller klage. Ikke hele tiden, men til en viss grad. Jeg tror det ligger en del motstand, oppdrift og kraft i at du ikke aksepterer situasjonen. Dette er ikke slik du vil ha det. Og, du kan forsøke å i hvert fall finne noe annet som kan gjøre livet litt lettere, litt mer sosialt, litt mindre fokusert på smittevern. Og, så hjelper det å dele med andre. — Jeg må skjerme meg fra nyheter, sier Petter. Og finne fram til det som er godt, ellers så hører jeg så mye at jeg blir flat og lite gjør inntrykk. Jeg tror at vi heller ikke kan forvente ett liv der alt er i balanse eller på stell, verken til hverdags eller til jul. Ingenting var på stell da Jesus ble født. Jeg vil lytte til det gode, og gi langfingeren til kaoset og smerten.  

— Har du opplevd mye vanskelig tidligere så kan det både styrke og svekke deg, sier Berge-Andreas. Du er gjerne sårbar fordi vonde opplevelser kommer opp igjen, men du har kanskje også lært deg mestringsteknikker. — Og, det er ikke slik at det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere, sier Petter. — Nettopp! Det kan også skade deg, og du kan faktisk bli drept. Det gjelder å ha respekt for disse situasjonene. Men, det å ta en time og gangen, sette en fot foran den andre, kan være bra. Skal du fortvilet en sein nattetime ta for deg hele livet ditt, blir det overveldende! 

Petter liker skiltene som hang i vinduer i vår, men ikke budskapet om at «Det går over!».  

— Det gir en god følelse at noen setter opp skiltene. Det ligger et engasjement og omtanke at noen setter opp slike skilt for å vise at det er håp og at noen bryr seg. Det er noe fint at man viser at siden pandemien er så uvanlig, så henger noen opp skilt. Men, det er jo ikke sikkert at det er sant. For noen går ikke dette over. Noen blir syke, noen er døde, noen får livene sine sterkt begrenset, noen er arbeidsledige, og vi alle lever med frykten. Jeg tror vi må snakke sannere, og finne en måte å snakke om håp som er sannere. 

— Det har vært færre skilt med «Det går bra» å se i det siste, sier Berge-Andreas. Det går ikke over, og det varer. Noen sier at dette er den nye normalen. Sannheten er vel at vi ikke engang vet om dette er den nye normalen. Vi er slitne, og det er ikke like lett å bli entusiastisk om dugnad, Zoom konserter og surdeigsbrød. Det er krevende med håndvask, en og to-meter distanse og munnbind. Det høres enkelt ut, men vanskeligere i praksis. Det er også vanskelig å finne balansen mellom sikkert og usikkert. Hva er greit å gjøre, og hva er risikabelt? Og når er smittevernet greit og ugreit? Vi må finne en måte å gjøre dette på som vi kan leve med lenge og vi klarer å holde.  

— Jeg tror en del er redde for å smitte andre, sier Petter. Likhetene med hiv er tydelige. Redselen for å påføre andre smitte er nesten ikke til å leve med. I seg selv er det ille, men vi ser at det er mye fordømmelse når noen har smittet andre. Det er tøft å være den som kan ha smittet andre, og med Covid 19 kan du smitte andre uten å vite om det. Skyld blir nesten umulig å snakke om.  

— Jeg tror vi blir påvirket av en uvanlig politisk situasjon i verden der mennesker som er «de andre» blir syndebukker, sier Berge-Andreas. Hivpositive har vært «de andre» i mange år, og kjenner på den kalde redselen man kan stå i. Noen hivpositive har hatt et forklaringsbehov når andre avkrever svar på hvorfor man har hjemmekontor eller går med munnbind. Det har de ikke krav på, og om nødvendig må man ty til en god, hvit løgn. Noen som lever med hiv får «flash-back» tilbake til en tid der det var risikabelt å fortelle at man hadde hiv.  

Ivaretakelse av deg selv 

Hvordan kan vi forberede oss på ett nytt år med hiv og med en pandemi? Dette er ett år som er uforutsigbart med smitte, smitteverntiltak og en sannsynlig vaksine – men ikke umiddelbart for alle. Ved å ha tenkt gjennom noen situasjoner kan du være litt forberedt uansett hva som skjer. Hvor mye må du preppe deg? Det er du som best kan vurdere det. Men, det som ofte betyr noe er om du trives i boligen din, om økonomien din er ok, hvordan du har det fysisk og psykisk, om du har noen rundt deg eller ikke, om og hvordan du bruker rusmidler. Det viktigste er at du tenker gjennom så langt du kan, gjør det du kan, og så dropper det det du ikke makter å få til.  

Smittevernrådene: De endrer seg kontinuerlig, og det er lurt å følge med på kommunens nettside og Folkehelseinstituttet sin nettside for oppdaterte råd i ditt nabolag. 

Aksepten: Det er greit å være lei Covid, hiv og dager som det er vanskelige å forberede seg på. Du trenger ikke være tapper, bite tenna sammen og tenke at vi må beholde humøret. Det gjør ikke vi heller.  

Jobben: Noen arbeidstakere som lever med hiv opplever at de blir spurt om årsaken til at de har hjemmekontor. Har de en sykdom eller noe? Det er du som bestemmer dine grenser for hvem og når du deler denne informasjonen med andre. Vi tenker at du kan gjøre det du vil for å håndtere situasjonen, enten det er å fortelle sannheten, finne på en alternativ sannhet eller fortelle kollegaen at hen ikke har noe med det… More power to you! 

Isolasjonen: Blir du også sittende mye alene? Håndterer du det greit, eller bør du gjøre noe for at du ikke skal bli værende så mye alene? Hvordan blir det om mye stenges ned der du bor? Og, hva om du må være i karantene? Er det noen du kan alliere deg med? For eksempel noen å snakke med hver dag på telefon eller gjøre innkjøp for hverandre. 

Mediene: Det kan være fint å fylle dagen med noe som oppleves meningsfylt? NRK har sendinger og filmer som er lett tilgjengelige, du kan låne bøker og lydbøker elektronisk gratis på www.deichman.no hvis du har pc, ipad eller smarttelefon.  

Møte menneskene: Bibliotekene er gratis, og har et godt smitteregime. Der kan du også låne datamaskin hvis du ikke har det eller smarttelefon. Det er ofte et fint sted å møte andre mennesker. Noen konserter og utesteder er åpne, og har gratiskonserter. En metode når du vil møte andre er å engasjere deg for andre som gjennom frivillig arbeid, i for eksempel HivNorge. En god måte å få bidra med er å være telefonkontakt, bistå eller delta på arrangementer som organisasjonen har.  

Aktiviteten: For noen er en rusletur eller en treningsøkt det aller beste. For mange er gågrupper med venner eller naboer, med Frisklivssentralen eller Tjukkasgjengen et godt sosialt alternativ. Ser du på internett vil du se at det ofte er slike tiltak der du bor.  

Godbitene: Gi deg selv med noe du liker ekstra godt når du har det verst! Enten det er napoleonskake, musikk, vin eller en tv-serie. Lag gjerne en liste på forhånd!  

Den vanskeligste tiden: For noen av oss er førjulstiden og julen en vanskelig periode. For andre er det den lange perioden i vinter før vi får vårtegn, og det er kaldt og glatt å gå ute. Nå er det heller ikke så lett å være sosial med andre. Det kan være smart å tenke gjennom hva du kan gjøre for å ivareta deg selv slik at du får det best mulig. 

Sykdommen: En del av oss blir fortsatt syke av Covid, og det er lurt å ha tenkt gjennom hva du gjør om det skjer. Og, du kan få pleieoppgaver for en som er syk. Det er fint å ha tenkt gjennom hvem du kan ringe for hjelp, ha en kontaktperson som har jevn kontakt med deg, at du har tilstrekkelig med medikamenter, mat og drikke eller kan skaffe dette.  

Nødutgangen: Hva gjør du når det rakner? Og rådene over ikke holder? Ring HivNorge 21 31 45 80, fastlegen din, Kirkens SOS 22 40 00 40 og Mental Helse Kontakttelefon på tlf 116 123. 

HivNorge har et samtaletilbud for deg som trenger noen å snakke med

Ønsker du noen å snakke med? HivNorge tilbyr et ikke terapeutisk samtaletilbud til alle berørt av hiv. Det betyr at vi ikke er helsepersonell og ikke behandler angst, depresjon eller psykisk sykdom, men vi er ansatte og frivillige likepersoner som har opplæring og erfaring i å være gode lyttere og hjelpe folk til å sortere i tanker og finne motivasjon og løsninger. Samtalene trenger ikke å dreie seg om hiv, men akkurat det du velger å snakke om. Ta kontakt med HivNorge på 21 31 45 80, via post@hivnorge.no eller via HivNorges Facebookside.