Ett håndtrykk som utfordret

I det vi i dag markerer 25 år siden prinsesse Dianas død ønsker HivNorge å sette fokus på hvor mye hennes engasjement og medmenneskelighet endret stigma relatert til hiv og aids og hvor viktig dette har vært i kampen mot epidemien.

scheduleOppdatert: 31.08.2022

createForfatter: Guro Sørensen

labelEmner:

I 1987, da aids-epidemien var på det mest intense, under åpningen av en sykehusavdeling som var spesialisert for hiv- og aids-pasienter i London, ga prinsesse Diana håndtrykk og klemmer til personer som var diagnostisert med aids. Med slik handling og ord markerte hun ovenfor media og verden at det ikke er farlig å omgås mennesker som lever med hiv. Hun viste alle at hiv ikke kan smitte ved hverdagslige aktivitet og samvær. Dianas handlinger var ikke bare for å gi en beskjed til omverdenen, hun hadde også et personlig engasjement og besøkte ofte sykehus for å tilbringe tid med personer med aids. Gjennom 90-årene engasjerte prinsessen seg i kampen mot hiv/aids aktivt både i England og i andre deler av verden.

Engasjementet til prinsesse Diana var viktig i kampen mot stigma og diskriminering av mennesker som lever med hiv. Mye har endret seg i kampen mot hiv siden 90-tallet, men det er fortsatt mange som opplever stigma og diskriminering relatert til hiv, også i Norge. At forbilder og offentlige personer benytter media til å utfordre fordommer og bryte ned stigma, er viktig for å bedre livskvaliteten til mennesker som lever med hiv. Prinsesse Dianas engasjement vil bli husket, og hun vil fortsette å være et forbilde i hiv/aids-arbeidet.

Les også

schedule26.07.2024

→ Hiv og stigma i helsevesenet

En europeisk undersøkelse viser at opp mot 69% av alle som møter mennesker med hiv gjennom sin profesjon, har manglende kunnskap om overføring og forebygging av hiv. Mer enn halvparten av respondentene rapporterte at de følte en grad av bekymring når de visste at pasienten levde med hiv, for eksempel ved blodprøvetaking eller sårstell.

schedule26.07.2024

→ Når helse ikke kan prioriteres 

Sterke vitnesbyrd fra krigsherjede områder som Ukraina, Armenia, Palestina og Sudan viser at mange som lever under umenneskelige forhold må prioritere sikkerhet og trygghet, og at helse og medisiner ofte kommer i annen rekke.