Filmen gir et sympatisk bilde av en motstrebende aktivist som forteller om hva en slik kamp mot en urettferdig lovbestemmelse medfører, spesielt når det handler om en sykdom folk flest fremdeles oppfatter som livsfarlig.

Men aller helst ville Stavem ha filmet selve rettsaken. Det ble han imidlertid snytt for, for statsadvokaten henla saken og avblåste det hele bare to-tre dager før det hele skulle ha startet.

— Personlig ble jeg ganske sjokkert over at rettssystemet satt på informasjon om at Gay og ekskjæresten var smittet av to ulike virusstammer og at Gay ikke kunne være årsaken til eksens status i nærmere et år før de bestemte seg for å frafalle tiltalen, sier Stavem.

Bakgrunnen er som følger. Louis Gay hadde en kjæreste. Gay var hivpositiv, kjæresten negativ. Så ble kjæresten smittet og mente Gay hadde smittet ham. Han anmelder forholdet og Gay blir tiltalt. Han bestemmer seg for at han ønsker å få saken for retten for å få belyst paragrafen og absurditeten rundt den fra alle sider. «Møt Louis Gay» er en dokumentarisk portrettfilm som gir et innsyn i hva en slik kamp mot et urettferdig rettssystem koster, medmenneskelig, følelsesmessig og sosialt.

Stavem som har bodd 20 år av sitt voksne liv i USA og jobbet med film som casting director forteller at han overhørte en samtale mens han var ute på byen. Gay fortalte til en tredje person om saken sin, anmeldelsen og kampen han sto midt oppe i.

— Jeg ble ganske sjokkert over at dette var mulig i et land som Norge, fortsetter Stavem, — og som det nysgjerrige mennesket jeg er gikk jeg bort og presenterte meg og foreslo at vi skulle lage en film om saken. Gay var ikke interessert. Han følte det ville bli enda en belastning og han hadde ikke så gode erfaringer med filmfolk.

Saken endret seg da Gay traff Sean Strub, homse, hivaktivist og grunnleggeren av bladetPozog en slags søyle i den hivpolitiske kampen i USA. — Da Gay fikk vite at Strub var en av mine nærmeste venner og Strub ga meg sine varmeste anbefalinger, forandret Gay mening og vi kunne begynne planleggingen.

— Jeg ville helst ha filmet rettsaken for å få belyst det absurde i en slik lov og en slik tiltale, men bare noen få dager før saken skulle begynne, ble hele forholdet henlagt. Siden nektet rettssystemet å uttale seg om saken. Dermed måtte vi i forhold til filmen tenke helt nytt og det ble en portrettfilm i stedet.

Staven forteller at han håper filmen vil kunne ha en opplysende funksjon i Norge. Folk flest vet ikke at vi har en lov som paragraf 155 i Norge og de forstår heller ikke hva slags betydning den har for hivpositives liv. Visningen under skeive Filmer var den første noensinne, men Stavem kan opplyse at filmen allerede har vakt en del oppmerksomhet i utlandet. Den skal vises på filmfestivaler både i Madrid og i Torino i Italia i løpet av de kommende månedene og Stavem regner med at det blir flere etter hvert.

— Folk som ser den blir svært overrasket, forteller han videre, — de spør seg: Er dette virkelig Norge? Har Norge en slik straffebestemmelse? Kan Norge som forsvarer frihet og menneskerettigheter over alt ellers virkelig være bekjent av å straffe folk for uforskyldt å smitte andre eller utsette mennesker for slik smitte?

Ikke bare er det en lov som bygger på feil premisser, — men de fleste utlendinger påpeker også det dobbeltmoralske i en slik holdning fra norsk side påpeker Stavem.

Han påpeker for egen del at dersom noen påfører andre hivsmitte med vitende og vilje, så finnes det andre paragrafer i straffeloven som kan tas i bruk.