Når man ikke vet kan man ikke dømmes for med viten og vilje å ha utsatt noen for smitte.

Det sier seg selv at en slik holdning vil kunne bidra til økt spredning av hiv siden første bud for å opptre ansvarlig er å være klar over sin egen hivstatus. Unaids (bilde: Michel Sidibé, leder av Unaids) og andre store bistandsorganisasjoner poengterer også at tillitten til helsepersonell svekkes fordi vi risikerer at folk flest vil oppfatte dem som «angivere» i kriminalsaker hvor smitteoverføring av hiv er forbrytelsen. Dette vil igjen bidra til at folk lar være å teste seg og få effektiv rådgivning i forhold til hva som er sikker og usikker seksuell adferd og hvordan man kan beskytte seg mot smitte. Det vil med andre ord bli langt vanskeligere å spre budskapet om sikrere sex til dem som trenger det mest: Bærerne av viruset. Det kan bare ha ødeleggende virkning på det forebyggende arbeidet.

Kriminalisering virker også ødeleggende på det forebyggende arbeidet fordi det plasserer alt ansvar for å beskytte seg selv og andre mot smitte på den hivpositive parten, hevder Unaids. Det kan bidra til at folk tror at siden den hivpositive ikke sier noe, har ikke han eller hun hiv og dermed er det heller ikke nødvendig å ta forholdsregler. Men hvem vil avsløre sin hivstatus når det er forbundet med straff? Dessuten er det dokumentert at 70 % av de som smitter videre ikke er diagnostisert.

Det man oppnår med denne typen lovgivning, sier Unaids, er å undergrave det forebyggende arbeidet og bidra til stigmatiseringen av hivpositive og aidssyke og på den måten underminerer deres rettigheter fordi slike lover gjør tilgangen til helse og behandling vanskeligere tilgjengelig. Unaids understreker også at kriminalisering av hivsmitte og det å utsette noen for hivsmitte dessuten ofte rammer dem de er ment å beskytte, spesielt kvinner.

15 land i Vest-Afrika har innført lover som kriminaliserer hivsmitte.

Disse lovene har kommet etter påtrykk fra USAid. Konsekvensene er at kvinner er blitt anklaget og dømt for å ha smittet sitt eget foster med hiv og det har forekommet tilfeller der en mor har blitt dømt for å utsette barnet sitt for smitte fordi hun ammet det! I tillegg er det slik at kvinner, spesielt i Afrika, ofte blir klar over sin positive hivstatus før mennene som smittet dem rett og slett fordi barn og graviditet gjør det nødvendig med tettere kontakt med helseapparatet. Dermed er det også ofte kvinnene som beskyldes for å ha brakt hiv inn i familien dersom de blir «avslørt» som hivpositive. Konsekvensene er ofte fatale: mishandling, sosial utstøtelse av både henne og hennes barn. Dermed mister hun muligheten til å forsørge både seg selv og barna sine. Loven kan med andre ord bli et maktmiddel i hendene på menn som ønsker større kontroll over kvinner. Dette karakteriseres som klare justismord og klart i uoverensstemmelse med disse lovenes intensjoner.

I en slik sammenheng er det ikke kriminalisering av hivsmitte som vil virke forebyggende, men tvert imot tiltak som gjør disse kvinnene bedre i stand til å ta kontroll over egne liv. Slik Unaids ser det, handler dette om å introdusere lover som likestiller kvinner og menn økonomisk, juridisk og sosialt.

I tillegg bør lovene som kriminaliserer hivsmitte avskaffes, mener Unaids, som anbefaler samtlige land som har innført slike lover å avskaffe dem helt og holdent fordi det ikke er i samfunnets interesse å benytte dem. I de tilfellene der man ønsker å ha en lovgivning som kriminaliserer hivsmitte, bør denne kun gjelde for mennesker som med viten og vilje ønsker å smitte andre med hiv.

Les også: Ti gode grunner til ikke å kriminalisere

Les også: