I dag offentliggjorde Folkehelseinstituttet (FHI) sin rapport for 2023 om seksuelt overførbare infeksjoner i Norge, som også inkluderer hiv. Rapporten baserer seg på tall fra FHIs meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), og omhandler de seksuelt overførbare infeksjonene gonoré, klamydia, syfilis, lymfogranuloma venerum (LGV), hiv/aids og mpox, i tillegg til hepatitt B og hepatitt C. Rapporten kan leses i sin helhet her.

Med 332 nye registrerte hivdiagnoser i 2023, anslår FHI at det nå lever rundt 5100 personer med hiv i Norge, med en økning i antallet nydiagnostiserte de siste par årene. Som i 2022 gjenspeiler økningen i antall meldte hivtilfeller i all hovedsak flyktningsituasjonen fra Ukraina, hvorav majoriteten (80%) har kjent hivdiagnose og allerede er under hivbehandling fra hjemlandet. Også blant de øvrige 103 personene som er registrert som smittet før ankomst til Norge, var andelen med kjent hivdiagnose høy, på 79 %.

Målrettet smittesporing og tidlig testing

Blant personer som er bosatt i Norge, er forekomsten av nye tilfeller av hivdiagnoser lav. Det er, som de siste årene, fortsatt stabil, lav hivforekomst blant personer som injiserer rusmidler, blant norskfødte kvinner og blant ungdom. Mest utsatt for å bli smittet med hiv er fortsatt menn som har sex med menn og heteroseksuelle menn på reise i utlandet, særlig til Sørøst-Asia, ifølge FHI.

Av de 332 som ble registrert i 2023, er kun 24 antatt smittet i Norge, en nedgang på 67 % i løpet av de siste 10 årene. Selv om det er en liten oppgang i 2022 og 2023, anslår FHI at langtidstrenden med nedgang i antall hivtilfeller i den norske populasjon fortsetter.

Norge er langt på vei mot å nå UNAIDS sine mål om å eliminere hiv og aids som trussel mot folkehelsen innen 2030. For å fortsette nedgangen i antallet personer som blir smittet med hiv, er grundig og målrettet smittesporing rundt hver person som har blitt smittet i Norge avgjørende. FHI viser til at koronasporingsarbeidet har gitt helsetjenesten nyttige erfaringer som også kan anvendes i smitteoppsporingen ved hiv og andre alvorlige seksuelt overførbare infeksjoner.

Personer fra land med høy forekomst av hiv utgjør sammen med menn som har sex med menn fortsatt den største gruppen av personer som lever med hiv i Norge. FHI understreker at begge disse gruppene må gis høy prioritet i forebyggingsarbeidet, og sier at det er en målsetting at alle nyankomne flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente tilbys hivtest innen tre måneder etter ankomst Norge.

PrEP beskytter

Tidlig diagnostisering, tidlig behandling, kondom og PrEP har ført til lavt antall personer som blir smittet med hiv i Norge. PrEP-tilbudet har i hovedsak vært for menn som har sex med menn og andre i økt risiko for å bli smittet med hiv. FHI oppfordrer til at PrEP også bør vurderes til heteroseksuelle med høy risikoatferd, f.eks. menn som har regelmessig ubeskyttet sex i Thailand eller andre høyendemiske områder for hiv.

– Oslo har gjennom Fast Track City-prosjektet fokus på hivforebygging og PrEP-tilgang. HivNorge har over lenger tid jobbet for at PrEP skal gjøres tilgjengelig utover spesialisthelsetjenesten, og FHIs anbefalinger bekrefter behovet for lavterskeltilbud for å nå de mest utsatte gruppene, sier HivNorges generalsekretær, Anne-Karin Kolstad (Foto: HivNorge).

FHI understreker viktigheten av kondombruk som beskyttelse mot andre seksuelt overførbare infeksjoner. Forekomsten av gonoré i Norge er høy, og FHI påpeker at gonoré og syfilis i seg selv er potensielt alvorlige sykdommer som må forebygges. Spesielt trekkes økende antibiotikaresistens frem som en alvorlig trussel og bekymring.

Aidsdiagnosens betydning for hivovervåking

Det diagnostiseres årlig flere personer med aids i Norge, med 19 aidsdiagnoser i 2023. Flertallet av aidstilfellene meldt de senere årene, er blant personer som har blitt smittet heteroseksuelt og en stor andel har først blitt diagnostisert med hiv da de utviklet aids. Bevisstheten rundt en mulig risiko for å ha blitt smittet med hiv har vært lav, både blant heteroseksuelle og deres behandlere. Selv om flere over lengre tid har hatt symptomer på langtkommen hivinfeksjon, har ikke diagnosen blitt stilt. – HivNorge etterlyser økt kunnskap om hiv både blant fastleger og på sykehusavdelinger utenfor infeksjonsmedisinske avdelinger, for å forebygge at personer går lenge med en hivdiagnose, blir syke og får utviklet aids, sier Kolstad. – HivNorge bidrar gjerne med å øke kunnskapen.

Stigma knyttet til aidsdiagnoser og god effekt av hivbehandling har gjort at aids i mindre grad har blitt meldt inn til MSIS, og FHI har gjennom grundig gjennomgåelse av tallene avdekket majoriteten av aidstilfellene de siste 20 årene. Men for FHI har aidsdiagnosene en stor betydning når det gjelder å estimere antall udiagnostiserte hivtilfeller i Norge og kommer derfor til å prioritere å bedre aidsovervåkingen fremover.