—Det har tidligere vært et mer fragmentert forskningsmiljø relatert til hiv i Norge, og vi er bedre tjent med å trekke i samme retning. Vi ble derfor enige om å samle ressursene under en nettverksparaply, forteller Reikvam. Han leder nettverket sammen med Marius Trøseid og Marit Kaarbø.  

Nettverket ble etablert i 2020 og har også lansert en egen nettside, Oslo HIV Research Network, som ligger inn under Universitetet i Oslo. 

—Som en konsekvens av den gode behandlingen, er personer med hiv mindre synlige enn for 10 år siden. De fleste lever funksjonelle liv, og det er bra. Baksiden er at det er mindre interesse for å finansiere forskning. Vi opplever større konkurranse om midlene, og i stedet for at vi konkurrerer, er vi mer tjent med å heller slå oss sammen om store forskningsprosjekter, som vil ha større relevans, sier Reikvam. 

Nettverket vil bygge videre på flere av studiene som er gjennomført, slik som probiotikastudier og tarmstudier rettet mot personer med varig immunsvikt. Flere av forskerne i forskningsnettverket fikk nylig akseptert en artikkel i The Journal of Infectious Diseases om redusert funksjon i tykktarmslimhinnen hos det de kaller «immunological non-responders». Det er personer som i responderer  på behandlingen med ikke påvisbart virus i blod, men som likevel har vedvarende lavt CD–4-tall og dermed kan ha en større risiko for komplikasjoner. Ifølge Malin Holm Meyer-Myklestad, som også er med i det nyetablerte forskningsnettverket, er det rundt 100 non-respondere som følges på Ullevål sykehus og fra det kan vi anta at det er rundt 200 i Norge totalt. 

— Gjennom nettverket kan vi sammen promotere den forskningen som gjøres, sier Meyer-Myklestad. Både Meyer-Myklestad og Reikvam er tydelige på at de ønsker å gi tilbake kunnskap til alle de som faktisk har deltatt på studiene. — Vi er veldig takknemlige for at folk stiller opp, med prøver og alt er ikke smertefritt. Vi er avhengig av at folk sier ja, og stoler på at vi gjør grundig arbeid, sier Meyer-Myklestad. Reikvam følger opp, — Pasientene ved Ullevål har et renommé om å være positive til å bidra i studier. Personer med hiv har bidratt aktivt med å trekke kunnskapen fremover i en fantastisk fart, slår han fast. 

—Når pasienten først bruker tiden sin, er det viktig å få mest mulig ut av prøvene.  Nettverket har bred kompetanse innenfor flere fagområder, og vi kan bruke teknologi og kunnskap hos hverandre i nettverket, fortsetter Reikvam. Han er tydelig på at personvern blir ivaretatt og at det er strenge etiske retningslinjer for hvordan prøver kan benyttes i forskning. 

—Vi ønsker med nettverket å synliggjøre oss mer, få kontakt med andre i landet og bedre synliggjøre forskningen som gjøres, sier Reikvam. Det er barrierer for å få forskningsmidler, og vi er i konkurranse med all helseforskning. Det er eksempelvis under 20% av søkerne som får gjennomslag for forskningsmidler hos Helse Sør-Øst, og mange gode prosjekter får ikke finansiering. — Med dette nettverket håper vi på økt sjanse på uttelling, avslutter han.