Fortsatt en jobb å gjøre

Advokat Halvor Frihagen tar over som HivNorges juridiske rådgiver. Han skifter ikke jobb, men skal ta enkeltsaker for HivNorge på frilansbasis. HivNorge opplever mindre etterspørsel etter juridisk rådgivning og har derfor ikke behov for en heltidsansatt jurist.

scheduleOppdatert: 08.01.2019

createForfatter: Olav André Manum

labelEmner:

Den profilerte – i hvert fall i enkelte miljøer – advokaten burde være solid kvalifisert for jobben, han er partner i advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig og har tidligere vært engasjert i straffesaker rundt overføring av hivsmitte. Han har også vært engasjert i en rekke saker om asylsøkeres og migranters rettigheter. Nå går han altså inn i en 20 prosents stilling som juridisk rådgiver for HivNorge.

Det første som slår meg når vi treffes, er at Frihagen ser uforskammet frisk og opplagt ut. Jeg møter ham andpusten på kontoret hans i Oslo sentrum. I tredje etasje i en gammel oslogård uten heis. Frihagen går de høye tre etasjene mer eller mindre hver dag. Sånt hjelper på kondisen.

Det handler imidlertid ikke bare om jus for Frihagen, også homopolitisk gjør han seg gjeldende. Han er tidligere styremedlem i Arbeiderpartiets homonettverk og er nå politisk nestleder i FRI, foreningen for seksualitet og kjønnsmangfold. – Jeg måtte velge, forteller han, jeg følte det ble for mye å sitte i styret i begge organisasjonene og valgte å trappe litt ned i Arbeiderpartiet.

BESKJEDEN
Språkmektig er mannen også, han snakker spansk, engelsk, tysk og fransk, med «god kommunikasjonsprofil» som han uttrykker det. – Jeg leste for eksempel den første romanen til Edouard Louis, Farvel Eddy Belleguele på fransk med utbytte, sier han beskjedent. Og når han ikke er opptatt med jobb eller politisk arbeid, synger Frihagen i kor, andre bass i Oslo Vokalensemble. Han spiller med stor glede noen av sangene koret skal synge på sin neste konsert for meg. Repertoaret er sammensatt og inneholder både engelsk 1600-tallsmusikk og tyske romantikere. – Jeg er for eksempel veldig glad i Felix Mendelssohn, forteller han.

Med hensyn til hiv mener Frihagen at en av de aller viktigste sakene hivpositives interesseorganisasjon bør jobbe med for tiden, er anbudsordningen for hivmedisiner. – Dette er en dårlig politisk sak, og vi håper ordningen ikke blir stående, sier advokaten. Han frykter blant annet at nyordningen vil bli en brems mot å ta i bruk nye og mer effektive medisiner etter hvert som de utvikles og kommer på markedet. Heller ikke kan han skjønne at det er så mye penger å spare på å sette folk over på andre og eldre medisiner når det sannsynligvis vil føre til flere bivirkninger, flere legebesøk og flere blodprøver. – Alt dette koster jo også mye penger.

OMKOSTNING
– Dessuten er det mange brukere som er redde både for bivirkninger og dårligere livskvalitet, sier Frihagen, ordningen har en menneskelig omkostning som burde og kunne vært unngått. Det blir feil å presse folk som er på vellykket og for dem velfungerende behandling over på nye medikamenter når resultatet av et skifte kan få store og negative følger for den enkelte.

Ellers synes Frihagen det strafferettslige rundt hiv og hivsmitte er utfordrende og spennende. Her er det en stor jobb å gjøre, mener han. Kunnskapen om både den medisinske utviklingen, for eksempel at man som velbehandlet hivpositiv ikke kan smitte andre med hiv, og de strafferettslige endringene som er gjennomført, har ikke blitt godt nok spredt, kanskje spesielt innenfor politiet, mener Frihagen, og peker på den etter hvert så famøse Haugesundsaken som ett eksempel på en kunnskapsløshet som får følger som kunne vært unngått dersom politiet hadde visst bedre. I denne saken ble en sexarbeider pågrepet i Haugesund, og det lokale politiet gikk ut offentlig med informasjon om at vedkommende var hivpositiv. Politiet oppfordret på det sterkeste kundene til å kontakte lege. Politiet hadde ikke undersøkt om vedkommende var velbehandlet eller på noen som helst måte søkt informasjon om hva det vil si å leve med hiv i våre dager.

I en annen sak, som Frihagen selv var involvert i, mot en trans-kvinne var det både fordommer og kunnskapsløsheten som fikk råde fra politiets side. Her hevdet politiet blant annet at hepatitt B og C ikke var smittsomme sykdommer, mens hiv derimot kunne være livstruende smitte. Heller ikke i denne saken søkte politiet informasjon, men baserte seg på det de trodde å vite, altså sine egne fordommer.

KUNNSKAPSNIVÅ
– Dette representerer et kunnskapsnivå under enhver kritikk, og som ganske enkelt truer rettssikkerheten, sier Frihagen og legger til at det ikke minst av den grunn er viktig at man har organisasjoner som HivNorge som kan sette skapet på plass rent kunnskapsmessig og juridisk, tale disse utsatte menneskenes sak og forvare deres rettigheter.

– I det arbeidet ligger det at man må jobbe både med påtalemyndigheten og politiet slik at de får god nok informasjon om gjeldende rett og den medisinske utviklingen, slik at man ikke tar ut påtale i tilfeller der dette ikke er nødvendig, slår advokaten fast.

Ellers betror Frihagen oss at han har tiltro til sin egen stand, altså advokatene. Ikke nødvendigvis fordi de er spesielt opptatt av hiv eller rettighetene til mennesker som lever med viruset, men ganske enkelt fordi de har det i ryggmargen å skaffe seg kunnskap om forhold som kan redusere straffen til sine klienter.

Frihagen har selv vært involvert i saker av denne typen, og han peker også på en kjent sak fra Stavanger i 2015 hvor dommen var basert på kunnskap og ikke fordommer fordi forsvarsadvokaten satte seg grundig inn i forholdene. Slik en advokat selvsagt også bør gjøre, men det viser at det kan være grunn til å ha tillit til advokatstanden.

OPTIMISTSIK
Alt i alt er Frihagen optimistisk. Han mener at det begynner å sige inn i samfunnet at velbehandlet hiv ikke er smittefarlig og at dette også etter hvert vil prege domstolene. Men han tror også at HivNorge må fortsette det viktige arbeidet for synliggjøring og åpenhet, og mot fordommer, diskriminering og stigma. Det bør ligge i bunn.

 

Les også

schedule24.11.2024

→ Hva skjer på verdens aidsdag?

Verden markerer i år 1. desember under temaet “min helse, min rettighet”. Temaet setter fokus på tilgangen til behandling og forebygging for alle som er affektert av hiv, uavhengig av hvor man lever og hvem man er. Her er en oversikt over våre arrangementer på verdens aidsdag.

schedule22.11.2024

→ Avduking av blått skilt på tidligere Sulpen

På verdens aidsdag 1. desember avdukes et blått skilt på det som var det første permanente møtestedet her i landet for mennesker som lever med hiv – som populært ble kalt Sulpen.