Torgeir Meland Landaas, som selv er PrEP-bruker og styremedlem i HivNorge, modererte samtalen på Legenes Hus i anledning Oslo Pride House onsdag kveld. Til tross for myldrende liv i sommervarmen et steinkast unna i Pride Park, fylte HivNorge rommet på Pride House. Landaas introduserte et sterkt panel og guidet samtalen innom flere temaer, alle med et perspektiv på den hivforebyggende behandlingen, PrEP.

Samtalen startet med en introduksjon om hvordan PrEP først ble tilgjengelig i 2017, med politisk støtte fra daværende helse- og omsorgsminister Bent Høie. Det er ikke noen hemmelighet at PrEP møtte stor skepsis og mange var kritiske, både politikere, helsepersonell og mange innad i det skeive miljøet. Infeksjonslege og spesialist på hiv og PrEP, Frank Pettersen, ga en orientering om hvordan PrEP-tilbudet er i dag og bekrefter at det har ikke vært en enkel vei å komme dit vi er nå. Han bekrefter at PrEP er et nasjonalt tilbud, som skal være relativt lett tilgjengelig for alle uavhengig av hvor i Norge man bor. Han la ikke skjul på at det likevel er store forskjeller på tilgjengelighet rundt om i landet, og enkelte steder kan man forvente lange ventelister før man får time til konsultasjon og oppstart av PrEP.

– Er det fortsatt skam og stigma knyttet til PrEP-bruk, spør Landaas panelet. Han referer til Høies opplevelse av gufset fra 80-tallet og budskapet om at homofile menn får støtte til å ha uansvarlig sex. Panelist og PrEP-bruker, Guðmundur Helgi Arnarson, svarer at han er stolt av å bruke PrEP og han kjenner ikke på stigma knyttet til PrEP-bruk. Han forteller at han har homofile venner som lever med hiv, som sier de er på PrEP for å dekke over at de faktisk er på hivbehandling. – Nå tar vi alle en tablett, det er ubetydelig om det er for forebygging eller behandling, sier Arnarson.

Et av Arnarsons frustrasjonsmomenter er hvor lav kunnskapen om PrEP er blant helsepersonell og han forteller at han har måttet forklare til flere leger hva PrEP faktisk er. PrEP-brukere blant publikum bekreftet lignende erfaringer. En person i publikum forteller at han måtte orientere om PrEP til sin fastlege, før han fikk henvisning til spesialistavdelingen på sykehuset.

På infeksjonsmedisinsk poliklinikk ved Akershus universitetssykehus er det et team med sykepleiere som jobber med PrEP-tilbudet. Sykepleier Jessica Andreassen bekrefter at det har vært lavt kunnskapsnivå blant helsearbeidere om PrEP, men hun opplever at dette nå har endret seg og hun erfarer ikke lenger de negative kommentarene og dårlige holdningene som kom de første årene.

Økt livskvalitet

PrEP-brukere og helsearbeiderne i møte med brukeren er tydelig i sin tilbakemelding: frykten og angsten relatert til sex er nå borte. Skal man vurdere nytten av PrEP i et helhetlig perspektiv, må man vektlegge livskvaliteten til dagens PrEP-brukere. – Forskjellen på sexlivet mitt før og etter PrEP har vært enorm. Nå er angsten borte, og den pågående redselen for å teste meg eksisterer ikke lenger. Ved å bruke PrEP har flere og betydelige bekymringer i livet mitt blitt redusert. Og jeg vet dette gjelder mange av oss, sier Arnarson. En i publikum bekrefter dette, og forklarer at han ikke engang var bevisst på frykten han hadde i sammenheng med sex, til etter han begynte på PrEP.

Fremdeles barrierer for PrEP

Det er tydelig at PrEP har bidratt positivt i menneskers liv, det har også økt kunnskapen om hiv, spesielt innad i det skeive miljøet. Det er likevel ikke problemfritt for alle som har kommet seg dit hvor de nå er stolte PrEP-brukere. Flere fra publikum delte erfaringer om hvordan de måtte overtale fastleger, for deretter å gå igjennom en samtale med spesialisthelsetjenesten hvor de opplever at de må utlevere sitt seksualliv, og kjenner på utrygghet i møter med helsepersonell. En forteller om hvordan han har blitt møtt med spørsmål fra apotekansatte i distrikts-Norge, om hvorvidt resepten hans faktisk er korrekt.  

Ingen økning i seksuelt overførbare infeksjoner

Et viktig tema i PrEP-diskusjonen er hvorvidt PrEP har ført til en økning i tilfeller av seksuelt overførbare sykdommer (SOIer). Til tross for uenighet i panelet rundt dette, så viser den nasjonale statistikken at det er stabile tilfeller av SOIer blant skeive. Det er heller ikke observert noen endring i kondombruk etter at PrEP ble tilgjengelig. En klar appell fra deltakerne i panelet, var at alle, ikke minst heterofile, må være bedre på kondombruk om vi skal se en reduksjon av tilfeller av gonoré, chlamydia og syfilis.

Vellykket behandling beskytter mot hiv

Avslutningsvis i samtalen kom en tydelig og ensidig melding fra panelet, om at det er takket være de som lever med hiv og som tar sine daglige tabletter, at vi har den store nedgangen av hivdiagnoser blant skeive menn i Norge. Velbehandlede menn som lever med hiv og har sex med menn, tar et vel så stort ansvar for å unngå nye hivtilfeller, som de som bruker PrEP.  HivNorges generalsekretær Anne-Karin Kolstad deltok i samtalen og hun konkludere med at PrEP-brukere opplever en lettelse og glede av PrEP, fremfor skam og møte med stigma. Det er åpenbart forbedringspotensial i PrEP-tilbudet, men med gode fagfolk og en stadig økning av kunnskap på feltet, så er PrEP kommet for å bli. Hun legger også til at vi ikke må glemme at mange skeive menn har levd med redselen for å bli smittet med hiv i 40 år. Mange har opplevd at hiv har lagt store begrensninger på seksualiteten og sexlivet, men har gjennom tilgang til PrEP funnet en ny trygghet og mulighet til å ta bedre vare på egen seksuelle helse.