Generalsekretær Anne-Karin Kolstad i HivNorge oppfordrer behandlingsapparatet og kanskje særlig infeksjonslegene om å sette seg inn i forslagene i meldingen og tenke gjennom konsekvensene det vil få for behandlingen av hivpositive, deres levekår og smittepresset i samfunnet.

– Vi trenger en nøye gjennomgang av meldingen slik at vi ivaretar både hivpositives og samfunnets interesser, sier Kolstad. – Disse interessene er sammenfallende, og vi frykter konsekvensene av politikken meldingen legger opp til. Her trenger vi en åpen debatt og langt mer offentlighet rundt innholdet i meldingen, mener hun.

Rettferdig tilgangPrioriteringsmeldingen eller Stortingsmelding 34 (2015 – 2916) Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering, som er det fulle navnet – foreslår blant annet en kost/nytte-analyse av pasientenes medisinbruk og tilgang på medisiner. Dette gjelder alle pasienter, ikke bare hivpositive.

Rettferdig tilgang

Hensikten er blant annet å fremme prinsipper for prioritering «som vil bidra til rettferdig tilgang til helsetjenester og gi legitimitet til vanskelige beslutninger helsepersonell tar hver dag». Kolstad frykter at det gode tilbudet vi har til hivpositive her i landet kan bli prioritert bort. Det vil i så fall sette hivpositives levekår, livskvalitet og smittefrihet i fare.

– Dersom forslagene i meldingen blir gjeldende politikk, risikerer vi at pasientgrupper kan bli satt opp mot hverandre i «verdig» og «ikke-verdig» trengende. Vi kan lett forestille oss hvor hivpositive havner i en slik inndeling, sier Kolstad.

Hun frykter at behandlingsapparatet vil kunne stå igjen med rundt ti legemidler godkjent av Legemiddelverket. – Disse blir enten finansiert gjennom sykehuset hvis en infeksjonslege skriver dem ut, eller på folketrygden hvis en fastlege gjør det. I dag er de fleste hivpositive tilknyttet sykehuset og kan plutselig havne i konkurranse med barneavdelingen med hensyn til prioritering.  Dette er ikke en situasjon vi ønsker, men som kan bli mulig om Prioriteringsmeldingen blir politikk, slik vi ser det, sier Kolstad

Begrenset handlingsromKonsekvensene av en slik politikk kan bli alvorlige og dramatiske, spår hun: – For det første er hun redd for at legenes handlingsrom vil bli begrenset. Hun spør om legene fremdeles raskt vil kunne ta en pasient av en medisin som ikke fungerer og begynne på en annen? I dag har vi rundt tretti ulike medisiner tilgjengelig. Det sier seg selv at en mulig reduksjon til ti medisiner vil begrense legenes muligheter til mest mulig effektiv behandling.

Begrenset handlingsrom

Og det er nettopp dagens ordning der de som lever med hiv raskt har kunnet bytte medikament når bivirkninger slår inn, som er en av hovedgrunnene til at vellykket behandling har blitt en stor suksess. Dette igjen er en av hovedgrunnene til at vi nå har sett en nedgang i smittetallene i Norge.

– Dessuten er vi redde for at mange hivpositive vil måtte leve med bivirkninger av medisiner som de ellers ville ha kunnet unngå å ta. Det betyr dårligere livskvalitet og dårligere arbeidsevne med de konsekvenser det har for å bidra til fellesskapet. I tillegg vil vi også kunne risikere at en behandling med slike bivirkninger går utover den enkeltes evne til etterlevelse, det vil si at den enkelte tar medisinen slik legen foreskriver.

Smittepress– Dermed risikerer vi at virusmengden i kroppen øker, at den hivpositive igjen blir smittebærende. Sannsynligheten for at enkelte utvikler resistens mot behandlingen vil øke. Konsekvensene av dette er økt smittepress, flere hivpositive og flere kronikere. Er det god samfunnsøkonomi?

Smittepress

– Vi vil oppfordre politikerne til å tenke nøye gjennom konsekvensene av Prioriteringsmeldingens forslag, sier Kolstad som også lover at HivNorge vil jobbe for en bevisstgjøring av norske politikere på dette området.

Sparer oss til problemer– Er regjeringen villig til å risikere flere kronikere, flere hivpositive og dårligere livskvalitet for denne gruppen for å spare penger? La meg minne om at medisinene det snakkes om i Prioriteringsmeldingen utgjør seks prosent av helsebudsjettet, fortsetter Kolstad, hivmedisinene utgjør 0,14 prosent av disse seks prosentene. Det kan bety at vi sparer oss til flere problemer, slår generalsekretæren i HivNorge fast.

Sparer oss til problemer

Representanter for fagmiljøet Positiv har vært i kontakt med, forventer at fagligheten vil få råde i disse spørsmålene, men berømmer HivNorge for å sette Prioriteringsmeldingen på dagsordenen. Det er all grunn til å sette forslagene på dagsordenen og få en offentlig debatt rundt disse spørsmålene, sies det.