Hiv og skeive menns liv

Hvordan hiv har preget livene til skeive menn gjennom de siste 40 årene var tema for søndagens panelsamtale i regi av Blikk og HivNorge.  Arrangementet trakk et engasjert publikum som fikk høre personlige historier og innsiktsfulle refleksjoner fra panelet, som bestod av Pål Vegard Hagesæther, Frank Rossavik og Reidar Engesbak, ledet av Halvor Frihagen.

scheduleOppdatert: 26.06.2024

createForfatter: Kristin Holland

labelEmner:

HivNorges rådgiver Halvor Frihagen innledet med å tegne et bilde av situasjonen for skeive menn i Norge etter avkriminaliseringen av sex mellom menn i 1972, og frem til hivepidemien på 80-tallet begynte å sette sitt preg på det skeive miljøet. 

Personlige erfaringer
Aktivist og journalist i Blikk, Reidar Engesbak delte sine personlige erfaringer om hvordan det var å komme ut av skapet under aidsens tid. – Det gjorde noe med seksualiteten, for jeg turte ikke ha sex med noen. Men jeg kastet meg ut i aktivismen, sa Engesbak, som blant annet var involvert i aksjonsgruppa Rosa rebeller. Journalist og samfunnsdebattant Frank Rossavik fortalte hvordan de første årene var en tid preget av forvirring, hvor usikkerheten rundt smitteveier og sykdomsforløpet var stor. Rossavik husker ikke å ha følt på mye bekymring, men forklarer det med at han som person ikke bekymrer seg særlig mye for noe. 

For forfatter Pål Vegard Hagesæther var det først gjennom arbeidet med boken Prestens hemmelighet – De ukjente historiene fra aids-epidemien i Norge at han innså hvor stor katastrofe hivepidemien var for mange. Hagesæther, yngste bidragsyter i dette panelet, opplevde hiv og aids som noe som lå mer i bakgrunnen. – Det dukket først og fremst opp gjennom formaninger om å teste seg, fortalte forfatteren. 

Oppfordringer om testing følte også Engesbak på, som til tross for å ikke være seksuelt aktiv  jevnlig gikk og testet seg for hiv på grunn av smittefrykt. – Det var liksom det man skulle gjøre, sa Engesbak. 

Splittelse eller samling
Et sentralt tema i samtalen var hvordan hivepidemien påvirket det skeive miljøet. Engesbak opplevde at følgene av epidemien virket samlende på skeive i Norge, mens Rossavik erfarte både splittelse og samling, og møtte mennesker som følte seg isolert på grunn av sin hivstatus. Hagesæther sa at han gjennom intervjuer og arbeidet med boken ble fortalt at mange i miljøet opplevde at det var en slags dobbeltmoral, hvor mange uttrykte støtte og aksept, men i praksis ikke var like inkluderende.

Diskusjonen berørte også hvordan hiv påvirket moral og seksualitet. På spørsmål om han synes hivepidemien gjorde den skeive bevegelsen mer prippen, innrømmet Engesbak at hivfrykten nok gjorde ham mer prippen. Det var først etter innføringen av den hivforebyggende behandlingen PrEP kom i 2017 at frykten slapp. – Endelig kunne jeg ha sexen jeg hadde drømt om, sa han. Rossavik har tidligere vært kritisk til offentlig finansiering av PrEP, men uttrykte at han angret på dette etter å ha skjønt hvor frigjørende PrEP var for enkelte som hadde levd med ekstrem frykt. – Det har aldri vært en frykt jeg følte på, forklarte han. 

Ekteskapslov og normer
Panelsamtalen beveget seg videre til temaet om partnerskapsloven, som kom i 1993, og endringen som gjorde ekteskapsloven kjønnsnøytral i 2008. Paneldeltakerne reflekterte rundt hivepidemiens mulige påvirkning på det skeive miljøets arbeidet med partnerskapsloven, og senere kjønnsnøytral ekteskapslov. Både homomiljøets søken etter trygghet i den skremmende situasjonen man stod i med hivepidemien, og oppdagelsen om at man kunne samarbeid med myndigheter og majoritetssamfunnet, ble trukket frem som sentrale faktorer. 

Les også

schedule05.07.2024

→ Til minne om Ulf Tveten

25. juni 2024 gikk Ulf Tveten bort. Gjennom hans åpenhet om å leve med hiv, samt hans engasjement i HivNorge, har han vært en viktig bidragsyter i kampen mot fordommer og stigma. Under bisettelsen i Vestre gravlund Nye kapell fredag 5. juli, holdt generalsekretær Anne-Karin Kolstad en minnetale på vegne av HivNorge og Helseutvalget. Minnetalen kan du lese her. 

schedule03.07.2024

→ 10 år som generalsekretær 

I mai 2024 var det ti år siden Anne-Karin Kolstad ble ansatt som generalsekretær i HivNorge. Med sin solide ledererfaring fra en rekke organisasjoner og unike evne til bygge nettverk og knytte kontakter, har hun bidratt til å utvikle HivNorge til en aktiv og utadrettet pasientorganisasjon med en tydelig brukerstemme. Vi har bedt henne skrive noen ord om sine ti år i sjefsstolen.