Skeiv Verden er en organisasjon for personer med minoritetsbakgrunn som opplever å forelske seg i mennesker av samme kjønn, enten de «definerer seg som homofile, lesbiske, bifile, skeive, transpersoner, queer, heterofile, ingen av delene eller noe helt annet». Organisasjonen har et sted mellom to og tre hundre medlemmer, men det sosiale nettverket er langt større. Positiv er på besøk for å snakke om minoriteter og hivforebygging.

For det er ikke minst i gruppen menn som har sex med menn (msm) at vi ser en økning av nye hivtilfeller her i landet. Av alle msm som smittes utgjør msm med innvandrerbakgrunn omtrent halvparten, en halvpart av dem igjen smittes i Norge. Det gjør Skeiv Verden til en nøkkelorganisasjon å samarbeide med når det gjelder forebygging av hiv her i landet. Skeiv Verden har søkt og fått penger til et miljøtiltak blant msm med innvandrerbakgrunn. Det betyr ikke at Skeiv Verden ikke har drevet forebyggende hivarbeid tidligere. Dostan, et av medlemmene og miljøarbeider i organisasjonen, har hjulpet andre medlemmer til å ta testen, ja sågar vært med dem på legekontoret for å fungere som tolk og psykisk støtte. Skeiv Verden har organisert en rekke medlemsmøter med hiv som tema, blant annet i samarbeid med Olafiaklinikken og Helseutvalget for bedre homohelse.

Stort informasjonsbehovEn undersøkelse i organisasjonen avdekket et stort informasjonsbehov blant dem som sogner til miljøet rundt Skeiv Verden. Sex er tabubelagt, sex mellom menn enda mer, kondombruken er lav, folk vet ikke hvor de kan få tak i kondomer og enkelte er dårlig informert om hvordan de skal beskytte seg og andre. – De har aldri hatt noen form for seksualundervisning, forklarer Dostan. Han legger til at gruppen er uensartet og sammensatt og at kunnskapsnivået varierer mye. Velutdannete folk fra Vest-Europa og USA, for eksempel, er godt informert, asylsøkere som flyter fra krigshandlinger eller totalitære regimer har som regel et større informasjonsbehov. – Skeiv Verden favner disse ytterpunktene, forklarer Dostan videre.

Stort informasjonsbehov

– Pengene fra helsedirektoratet vil sette oss i stand til å jobbe mer systematisk og effektivt i forhold til de spesielle behovene gruppa vår har, fortsetter Usman Ali. Han er styreleder i Skeiv Verden og har sagt ja til å møte Positiv sammen med den fungerende generalsekretæren Nina Bahar, miljøarbeider Dostan og den nytilsatte miljøarbeideren Leif-Ove Hansen.

Heterogen gruppe– Vår gruppe er en veldig heterogen gruppe, forklarer Nina Bahar, alderen på medlemmene varierer fra 14 til 70, og utdanningsnivået fra folk med doktorgrad til mennesker fra asylmottak, enkelte av dem med lite eller ingen utdanning. Det er klart at det blir svært utfordrende, men ansvaret ligger likevel hos oss som organisasjon å tilrettelegge for at tiltakene blir tilpasset den enkeltes behov. I slike sammenhenger blir en person som miljøarbeideren Dostan en ressurs, han snakker tre kurdiske språk, i tillegg til tyrkisk, arabisk og persisk. – Men persisk snakker jeg ikke så godt, sier han beskjedent.

Heterogen gruppe

Personer som Dostan er nesten uvurderlig for å nå enkelte miljøer innenfor Skeiv Verden. Ikke bare fungerer han som tolk i forhold til det språklige, han har også såpass lang fartstid i Norge at han også fungerer som en slags kulturell tolk. Det er viktig for å få enkelte av medlemmene til å forstå kulturen og tankesettet bak en del norske ordninger, og ikke minst er det viktig for den norske siden å forstå de kulturelle forutsetningene bak en del reaksjonsmønstre.

– For mange er det tabu å snakke om sex i det hele tatt, sier Ali, sex mellom menn blir enda verre og vanskeligere. I forlengelsen av dette blir det også vanskelig å snakke om hiv og hivforebygging. Vi blir jo rett og slett nødt til å bryte tabuer, snakke om sex, kondombruk, kåthet og følelser, fortsetter Ali.

Manglende tillit– En annen utfordring er at folk, kanskje spesielt mennesker fra asylmottak som har opplevd politisk forfølgelse, ikke har tillit til norske helsemyndigheter. Hvordan kan de være sikre på at myndighetene vil dem vel, at de ikke går videre med opplysningene om en hivpositiv status, hvordan vet de at helsemyndighetene ikke bruker et positivt testresultat mot dem for å sende dem ut av landet, hvordan kan de være sikre på at de ikke bruker det faktum at de har sex med andre menn mot dem og nekter dem oppholdstillatelse eller politisk asyl? Mange med innvandrerbakgrunn frykter dessuten at myndighetene skal opplyse familien om deres livsstil, fortsetter Bahar før hun må haste av gårde til en ny møteavtale.

Manglende tillit

Dermed blir det også et spørsmål om å dekke informasjonsbehovet ikke bare om hiv og aids, men også om hvordan det norske samfunnet fungerer og at hvert enkelt menneske har rettigheter i samfunnet som helhet og også innenfor helsevesenet. Kunnskap om helsevesenets taushetsplikt blir helt sentral i dette arbeidet.

Enkelte, ikke minst de som bor på asylmottak, møter også andre utfordringer: Her trengs det opplysning både til dem som driver asylmottakene, de andre beboerne og ikke minst den enkelte lhbt-asylsøker. Det gjelder å bryte ned frykten og bygge opp kunnskapen og den gjensidige respekten. Ali forteller at Skeiv Verden blant annet har hatt møter med Hero – et av selskapene som driver asylmottak mange steder her i landet – for å bidra til å gjøre levekårene bedre for lhbt-ere og hivpositive på asylmottak.

Udekket behovDet er dessuten et stort og udekket informasjonsbehov i forhold til hiv og aids. Mange mangler kunnskap om smitteveier og vet ikke hvordan de skal beskytte seg mot smitte eller sørge for at de ikke smitter andre. Noen vet ikke at det finnes behandling og at en positiv test ikke lenger er noen dødsdom. Flere frykter ytterligere diskriminering og stigmatisering i et homomiljø som ikke er så fritt for rasisme som man kunne ønske. Alt dette bidrar til at folk ikke tester seg og heller tar sjanser på at det skal gå bra.

Udekket behov

Skeiv Verdens holdning er at det er viktig for den enkelte å kjenne sin status, det er viktig å teste seg og det er viktig å vite hvordan man skal beskytte seg selv og andre.

Avdramatisere– Derfor har vi hatt medlemsmøter med Helseutvalget, for å tilby tester og avdramatisere et positivt testresultat. Vi har hatt «fuck-shop» med Walter Heidkampf fra Helseutvalget, og vi har hatt møter med Olafiaklinikken om seksuelt overførbare sykdommer. Hensikten har hele tiden vært å heve kunnskapsnivået og få folk til å snakke om tabuemnet sex. Pengene fra Helsedirektoratet gjør det mulig for oss å jobbe mer målrettet og systematisk med disse tingene, fortsetter Ali.

Avdramatisere

Så må også han løpe. Han skal i et annet møte. Leif-Ove Hansen sier imidlertid at de skal drive miljøarbeiderprosjektet slik de har gjort frem til årsskiftet. Deretter vil det bli foretatt en evaluering av behov og tiltak for å finne ut av hvordan man kan spisse og målrette tiltakene enda bedre og på den måten få mer igjen for pengene.

Og så kaller suppen. Dostan og Hansen går en trapp ned til varm suppe og sosialt samvær mens jeg haster ut i høstregnet til min neste avtale. Der blir det kaffe og flere hyggelige mennesker.