Programmet består av fem filmer, alle handler om annerledeshet og krav til konformitet på ett eller annet vis, mens minst tre av dem tar for seg forskjellige aspekter ved det å leve med hiv i Skandinavia.

«Møt Louis Gay» er akkurat det, et dokumentarisk møte med hivaktivisten som har kjempet en ensom kamp mot paragraf 155, den såkalte hivparagrafen og hvilke menneskelige omkostninger denne kampen har hatt for Gay personlig. Se for øvrig eget intervju med regissøren av filmen, Karl Stavem i en egen sak.

Farvel

Casper Andreas svenske film «Ett sista Farväl» fra 2013 har sterke skuespillere som Thomas von Brömssen på rollelisten. Brömssen spiller en aldrende forfatter som nettopp har mistet sin mannlige livsledsager, en mann han elsket svært høyt, til noe som kan være aids eller følger av aids, eller en annen dødelig sykdom.

Forfatteren nekter å akseptere dødsfallet og virkeligheten, og anklager datteren for å ha forårsaket det ved å la den syke få tak i mange nok piller til å ta livet av seg for å slippe unna smertene. Møtet mellom datteren og forfatteren er gripende i all sin smerte og anklage. Hun ser det Brömssen ikke ser, at skal han komme videre i livet og i sitt forfatterskap, ja, så må han akseptere at vennen er død og slippe til sorgen.

Det er likevel minnene om den avdøde kjæresten og tankene om hvordan han ville ha ønsket at forfatteren skulle takle hans død, som får Brömssen på bedre tanker og til å starte sorgprosessen. På sine korte tretten minutter blir «Ett sista Farväl» en sterk og bevegende film, som gjør deg nysgjerrig på personene og livet de har levd. Vi vil vite mer. Det er alltid et godt tegn på at vi blir revet med.

Et forsøk på farvel

Danske «Nomansland» regissert av Karsten Geisnæs foregår i en hardere, mer urban setting, og stiller både sosiale, følelsesmessige og politiske spørsmål knyttet til det å være homo og det å leve med hiv. Hovedpersonen Christian vandrer gjennom hele filmen med en bukett blomster som han ikke klarer å få gitt fra seg – en metafor for verdens hardhet.

Christian ønsker å komme tilbake til kjæresten som nettopp har brutt med ham. Blomstene er først ment for kjæresten. Men i stedet for å møte Christian, tar kjæresten sitt liv. Christian takler det hele med rus og sex. Kjærestens familie klandrer Christian for å ha gjort ham homo og for å ha smittet ham med hiv. De nekter Chrsitian å komme i begravelsen akkurat som de fornekter virkeligheten i sønnens liv. Heller ikke i begravelsen får han avlevert blomstene sine.

I et høyt tempo virvels det opp en rekke spørsmål rundt sex, kjærlighet og hiv, synet på homoseksualitet, foreldres forhold til sine barn, hvordan takler man en hivdiagnose, hvordan se sorgen i øynene og hvordan fungerer tilfeldig sex, for bare å nevne noen. Det er en film med et sterkt og fortettet formspråk, og først i filmens siste minutt løser dysterheten seg opp da Christian endelig får gitt fra seg blomsterbuketten til en som fortjener den. Og dermed sier filmen klart fra om at man ikke nødvendigvis skal moralisere om tilfeldig sex…

De to øvrige filmene i programmet, den rørende animasjonsfilmen «Bendik og monsteret» av Frank Mosvold og poetiske «Greco-Roman» av Aleksander Godø Alnes stiller på ulike måter spørsmål om annerledeshet, hemmeligheter og maskulinitet.