Muligheten for å ikke klare å gjennomføre en medisinsk behandling som holder viruset i sjakk øker også dramatisk for den som er hjemløs. Alle hivpositive må få et sted å bo.

Dette var noen av påstandene og kravene som ble satt frem på en teatralsk, men svært effektiv pressekonferanse under AIDS2010 i Wien torsdag formiddag. Korridoren i konferanseområdet ble okkupert av bostedsløse. Utslåtte mennesker hadde slått leir foran konferansens mediesenter. Sprøytene fløt, og selv om de holdt plakater som krevde at bostedsløse hivpositive måtte få bolig, svingte de samtidig på spritflaskene og bommet de forbipasserende frekt for penger.

Det hele var teater. Det var ledende krefter i The International AIDS Housing Roundtable – et forum som drøfter konsekvensene av bostedsløshet og hiv – og den amerikanske organisasjonen The National AIDS Housing Coalition som holdt pressekonferanse for å lansere en ny rapport om hiv og boligmangel.

Det fungerte. Pressekonferansen fikk stor oppmerksomhet og arrangørene fikk sagt i fra om at i en rik by som for eksempel New York lever 8000 bostedsløse med hiv. De bor på gaten, for New York garanterer bare bolig til dem som har utviklet aids.

Bostedsløse verden over er altså femten ganger mer utsatt for smitterisiko enn en person som har et sted å bo. De utsettes oftere for seksuell vold, og de som er stoffavhengige risikerer langt oftere å ta i bruk urene sprøyter enn en stoffbruker med egen bolig. En hivpositiv som lever på gaten, vil nødvendigvis leve så uregelmessig at han eller hun vil ha problemer med å kunne etablere det regelmessige medisininntaket som en effektiv hivbehandling krever.

– Men det er billigere å sørge for at folk ikke blir smittet ved å gi dem en bolig, og det er billigere å sørge for effektiv behandling gjennom å gi en person bolig enn å la hjemløse utvikle aids, sa en av de ”hjemløse” på pressekonferansen.

Rapporten som ble lansert – More than just a Roof over my Head – slår fast at mer enn 800 millioner mennesker i verden lever i slumområder, eller er bostedsløse. Det er nesten en fjerdedel av verdens befolkning.

Rapporten viser også at utsatte grupper går inn i negative spiraler av utsatthet. Diskriminering, fattigdom og mangel på likestilling eller grunnleggende menneskerettigheter øker ikke bare muligheten for å bli smittet, slike forhold øker også sjansene for at du mister boligen din. Dette igjen øker sårbarheten for fattigdom som igjen gjør deg mer utsatt for smitte… Uten like rettigheter med menn, risikerer kvinner å ende på gata ved samlivsbrudd eller ved ektemannens død. Homofile risikerer å bli kastet ut hjemmefra om de blir avslørt som nettopp homoseksuelle. Urettferdige forhold som dette bidrar til å drive epidemien fremover. Derfor krevde IAHR og NAHC – i tråd med rettighetstanken som dominerer denne aidskonferansen – et globalt fond for boliger til hjemløse.

En bolig behøver imidlertid ikke være en leilighet med fire rom. En av de indiske ”bostedsløse” på pressekonferansen fortalte om sitt arbeid blant gateprostituerte i India. Han gikk inn for flere bordeller. Bordellene ville også fungere som boliger og ville gi sexarbeiderne i India større kontroll over egne liv, lettere adgang til og økt mulighet til å bruke av kondom, samt mye mer av den regelmessigheten som trengs for å gjennomføre en effektiv hivbehandling.

www.nationalaidshousing.org

flere nyheter fra AIDS2010