Michael er ikke bare homo, han lever med hiv også. Utrolig nok er han åpen både om sin homofile identitet og sin hivstatus. Det koster: livsutfoldelsen begrenses, han har overhodet ikke noen kontakt med familien og han har opplevd å bli banket opp en rekke ganger, bare fordi han er homo.

– Men jeg har vært heldig, sier han. – Jeg har nemlig aldri blitt banket opp hjemme hos meg selv, så der føler jeg meg fremdeles forholdsvis trygg.

Han mener seg heldig på flere andre måter også: Han har jobb i en homoorganisasjon: Det internasjonale senteret for retten til helse (ICARH). Han forklarer at det er en homoorganisasjon, men at den skjuler sin virksomhet bak helsearbeid og et tilbud om hivinformasjon til homofile og andre msm.

– Regjeringen gjør ingenting, sier han, tvert i mot. Den introduserer stadig mer undertrykkende lover som gjør det veldig vanskelig å jobbe for homorettigheter som menneskerettigheter. Det er ikke tilfeldig at av 36 delstater, så finnes det homoorganisasjoner bare i fem.

– Men vi må være diskrete, får pressen tak i dette, blir vi røyket ut og naboene vil komme til å aksjonere.

Michael hevder dessuten at myndighetenes fullstendig ensidige fokus på hivsmitte mellom menn og kvinner gjør msm ekstra sårbare for hivsmitte. Msm tror rett og slett at det å ha ubeskyttet analsex med en annen mann ikke innebærer noen risiko. Mange msm er gifte, men bruker sex mellom menn som det de tror er en sikker måte å få utløp for seksuelle behov på. Resultatet er at de blir smittet og dermed også smitter sine koner og kvinnelige partnere.

– Myndighetenes undertrykkelse driver epidemien fremover, sier Michael. Han mener at dette lett kunne endres dersom myndighetene tok ansvar og samarbeidet med msm, men det kommer ikke på tale. Å forsvare msm for en etablert politiker i den offentlige debatten er ingen vinnersak i Nigeria.

– Tvert i mot, de ville miste sine posisjoner, sier Michael, å angripe msm, derimot er noe helt annet. Da scorer man poeng.

Undertrykkelsen i Nigeria er så beinhard at mange nigerianske msm forlater landet og søker – og får ofte – politisk asyl i andre land, ikke minst i USA. Michael har ikke den muligheten.

– Det er folk som er avhengige av meg og den jobben jeg gjør med informasjon om homofili og hiv som gjør at jeg bare må bli, sier han. Men han er klar over at valget kan ha en svært høy pris.

Flere artikler fra AIDS2012 i Washington.