Hvem bør få Plussprisen

Plussprisen deles ut hvert år i forbindelse med verdens aidsdag, 1. desember. I fjor gikk den til Kim Fangen (bildet). Du kan være med å bestemme hvem som skal få den i år.

scheduleOppdatert: 23.08.2017

createForfatter: Arne Walderhaug

labelEmner:

I sin begrunnelse for fjorårets pris sa styreleder Leif-Ove Hansen at Fangen har vært med å gi mennesker som lever med hiv et ansikt utad i mange ulike medier. Han har utelukkende fremstått med et positivt fortegn for å gi kunnskap, avmystifisere og normalisere hivinfeksjonen.

Han har alltid vært engasjert, og igangsatt hivpositive til selv å ta større ansvar for egen helse. Han har jobbet mye for at helsepersonell og pasienter skal samarbeide mer, og vært utrettelig i arbeidet rundt større brukermedvirkning og etablering av hivkoordinatorer, brukerstyring og mestringskurs rundt om i landet.

I kriteriene for prisen, som deles ut hvert år, heter det at den skal gå til en person, en institusjon eller en organisasjon som fyller ett eller flere av følgende kriterier:

 – setter hiv på dagsordenen – bidrar til å gi hiv et ansikt – redusere myter og stigma rundt hiv  – har bidratt med langvarig innsats for mennesker som lever med hiv, deres rettigheter og situasjon for øvrig

 – setter hiv på dagsordenen

Styremedlemmer og ansatte i organisasjonen kan ikke motta prisen før perioden/arbeidsforholdet er opphørt. Prisen er nasjonal. Enkeltpersoner skal prioriteres, og ingen kan motta prisen mer enn én gang. Alle har rett til å fremme forslag.

e-post

Årets Plusspris vil bli delt ut ved HivNorges arrangement 1. desember. Den vil bli delt ut for 21. gang.

Det er styret i HivNorge som bestemmer hvem som skal få prisen, etter forslag fra medlemmer og andre.

 

Les også:

Om Plussprisen

Tidligere vinnere

Fjorårets vinner

Les også

schedule26.07.2024

→ Hiv og stigma i helsevesenet

En europeisk undersøkelse viser at opp mot 69% av alle som møter mennesker med hiv gjennom sin profesjon, har manglende kunnskap om overføring og forebygging av hiv. Mer enn halvparten av respondentene rapporterte at de følte en grad av bekymring når de visste at pasienten levde med hiv, for eksempel ved blodprøvetaking eller sårstell.

schedule26.07.2024

→ Når helse ikke kan prioriteres 

Sterke vitnesbyrd fra krigsherjede områder som Ukraina, Armenia, Palestina og Sudan viser at mange som lever under umenneskelige forhold må prioritere sikkerhet og trygghet, og at helse og medisiner ofte kommer i annen rekke.