Hvem eier hiv-historien?

HivNorge står i en endringsprosess. Samtidig som dagens medisiner gjør det enklere å leve med hiv ser de ulike organisasjonene med hiv som fagfelt nødvendigheten i å endre struktur og arbeidsmåte.

scheduleOppdatert: 21.08.2024

createForfatter: Roger Dybedahl

labelEmner:

Med sine drøye 300 betalende medlemmer er HivNorge i en særklasse. Syv ansatte i ulike stillingsstørrelser bemanner kontoret vårt med arbeidsoppgaver som består i ulike typer av rådgivning, informasjonsarbeid samt påvirkningsarbeid. Sammen med blant annet Kirkens Bymisjon Aksept og Helseutvalget utfører HivNorge et særdeles viktig og samfunnsmessig oppdrag. I tillegg skal HivNorge arbeide for pasientgruppa og alle andre som berøres av hiv.

HivNorge er en medlemsbasert organisasjon med årsmøte og valgt styre, sekretariat og styre arbeider etter et arbeidsprogram vedtatt av medlemmene på årsmøtet. Driften er i hovedsak basert på midler fra Helsedirektorat og Oslo kommune, blant andre. 

Historisk sett har HivNorge gått fra å være en ren selvhjelpsorganisasjon, Pluss, via LMA (Landsforeningen mot aids) – Pluss-LMA og til den organisasjonen vi kjenner i dag. Samfunnet har endret seg og også den medisinske behandlingen av personer som lever med hiv. Vi er friskere og lever både lenger og bedre. 

De siste årene har HivNorge løftet gruppen av de langtidsoverlevende. Det har vært samarbeid om flere bøker i temaet og i disse dager ferdigstilles en dokumentar som planlegges å sendes på riksdekkende tv. Det er nødvendig å se på historien for å forstå hvor vi er i dag, og vi skal vise dem som har gått foran stor ære og respekt for hva de har gjort og fortsatt gjør. Selv kan jeg kjenne litt avund over hvor godt samholdet hos de langtidsoverlevende fortsatt er til stede. De eier i aller høyeste grad historien. Samtidig får vi ikke glemme at historien fortsetter. Ennå i dag får personer i Norge beskjed om positiv hivstatus og skrives inn i den fortsatte historien om hiv. Som organisasjon må HivNorge derfor arbeide framtidsrettet. 

En stor utfordring hos ideelle organisasjoner er å få nok frivillige til å delta på de ulike aktivitetene som foregår, og som oftest er det de samme personene som går igjen. Vi i HivNorge har hittil vært så heldige som har hatt, og fortsatt har, dedikerte ansatte som er svært fleksible i sin arbeidstid, enten ved å organisere temakvelder for medlemmer, hyggekvelder for frivillige eller også egen flåte under Pride-paraden. Det er ingen selvfølge at ansatte er fleksible på denne måten. 

En viktig del av det frivillige arbeidet er å styre organisasjonen. Vi er i en situasjon hvor vi ser oss nødt til å endre sammensetningen i styret hos HivNorge grunnet valgkomitéens utfordringer med å finne tilstrekkelig antall gode kandidater med relevant bakgrunn, erfaring og kompetanse for styret i HivNorge. En av utfordringene er at, sitat: kravet om åpenhet om egen hivdiagnose setter begrensninger på hvem som ønsker å påta seg verv i organisasjonen. Styret vil, med bakgrunn i tilbakemeldinger fra medlemmene, foreslå en vedtektsendring for årsmøtet, som vil fjerne kravet til at styreleder skal leve med hiv, men opprettholder kravet om at et flertall i styret skal leve med hiv. Dette vurderes at kan redusere utfordringer med å rekruttere kandidater til styreledervervet i HivNorge. Sitat slutt. 

HivNorge vil, etter eventuell vedtektsendring, fortsatt være den pasient og brukerorganisasjonen vi så godt kjenner, bygget videre på grunnsteinene etter dem som gikk føre oss. Historien hverken endres eller avsluttes, men den fortsetter. Og jeg vil tro til det beste for oss alle. 

God høst
Roger Dybedahl
Styreleder HivNorge

Les også

schedule31.03.2025

→ En hilsen fra styreleder 

Først av alt vil jeg si tusen takk for tilliten. For to år siden, da jeg tok over ledervervet i HivNorge etter min forgjenger, Leif-Ove Hansen, tenkte jeg det var galskap å begi seg ut på dette. Jeg hadde ingen erfaring med å lede en organisasjon av dette kaliber, og jeg så med stor ærefrykt på å skulle fortsette i de enorme fotsporene til min forgjenger. 

schedule24.03.2025

→ Møter stengte dører og får ikke tilgang til behandling

Amerikanske og europeiske kutt i økonomisk bistand til global helse, har gjort at hundretusenvis av mennesker står uten livsnødvendig behandling for tuberkulose. Kuttene kan reversere flere tiårs arbeid med å bekjempe denne sykdommen.