Det høres fryktinngytende ut, men det er ingen grunn til å være engstelig. Teamet som jobber med PrEP er både vennlige, imøtekommende og profesjonelle: – Med vurderingssamtale mener vi ikke et moraliserende foredrag om at klientene bør legge om livsstilen, forklarer sykepleier Jorge Johansen. — Det handler mer om at vi går direkte på seksuell praksis, rusbruk og andre faktorer for å kartlegge om vedkommende er i risikogruppene som er mest utsatt for hivsmitte, og som derfor bør få forebyggende medisin som et supplerende tiltak.

Dette er helt i tråd med Helsedirektoratets retningslinjer hvor det heter at «Sårbarhetsfaktorer som rus og psykisk helse må kartlegges, og brukeren må tilbys behandling etter behov.»

Fast kontaktHver pasient har sin faste kontakt i PrEP-teamet. Målsettingen er at de skal møte samme personer hver gang de møter opp på klinikken slik at vi kan bygge opp et gjensidig tillitsforhold, og de slipper å gjenta sin egen historie.

Fast kontakt

Bruken av PrEP er gratis og det skal være et landsdekkende tilbud. Dette er fordi man ønsker å forsikre seg mot at pasienten ikke har noen kontraindikasjoner, og tar medisinene på en trygg og forsvarlig måte. Dersom man tar PrEP uten å få god og regelmessig oppfølging, er man i fare for alvorlige komplikasjoner uten å selv være klar over det.  Det er viktig fra et individuelt så vel som et folkehelseperspektiv, at den enkelte bruker får veiledning og tett oppfølging.

Risikoreduserende tiltakIfølge Helsedirektoratets retningslinjer er PrEP tatt i bruk som et risikoreduserende tiltak for de gruppene som har høyest risiko for å bli smittet med hiv. Det er i disse gruppene det finnes best dokumentasjon på at PrEP er en effektiv og kostnadsreduserende behandling. Helsedirektoratet definerer disse gruppene som menn som har sex med menn og transpersoner. Tilleggsindikasjoner for at man som msm eller transperson kvalifiserer for PrEP er seksuelt overførbare sykdommer de siste 12 månedene, at man har sex under rus eller har minoritetsbakgrunn.

Risikoreduserende tiltak

PrEP-teamet ved Olafiaklinikken, som består av overlege Michelle Hanlon og sykepleierne Jorge og Marius, understreker unisont at de har taushetsplikt, men at de som helsepersonell er nødt til å vite mest mulig for å identifisere pasientens behov og legge til rette for at de får den hjelpen de trenger. De understreker også at avgjørelsene tas i samråd med pasientene.

– PrEP er ikke drops, sier Hanlon. Medisinene kan ha alvorlige bivirkninger, og de kan reagere negativt sammen med andre medikamenter og kjemiske stoffer. Bivirkningene kan for eksempel gå ut over nyrene, leveren og skjelettet. I tillegg er det viktig å ta medisinen som forordnet om det skal ha den ønskede forebyggende effekt. 

SkreddersyddDe forklarer at det finnes to ulike PrEP-regimer. Ikke alle ønsker å ta dette over en lang periode, men bare ha mulighet til å beskytte seg de gangene man kan være spesielt risikoutsatt, for eksempel på ferieturer hvor man forventer mye sex. I så fall kan man få intermitterende behandling, det vil si at Man tar to tabletter mellom to og 24 timer før planlagt seksuell kontakt, og så én tablett om dagen de dager du har sex. Deretter én tablett 24 og 48 timer etter siste sex.

Skreddersydd

For andre som har uforutsigbar og/eller høy frekvens av seksuell kontakt kan et kontinuerlig regime passe bedre. Da tar man én tablett daglig over en lengre periode. I så fall skal man være sikker på at man kan klare et slikt regime. En daglig dose medisiner er ofte vanskeligere å huske å ta enn det man først tror.

– Hvert opplegg skreddersys derfor til den enkeltes behov, fortsetter Johansen, og hver pasient følges tett opp av teamet på Olafiaklinikken. Alle som kommer må møte til en oppfølgingssamtale 1 måned etter at man har satt i gang. De møter til en hivtest og til en samtale om etterlevelse og eventuelle bivirkninger.

Deretter får man medisiner for nye tre måneders forbruk og hver tredje måned må man møte til en ny hivtest, samtale om blant annet etterlevelse og en screening for andre seksuelt overførbare sykdommer (SOI) 

Må vite hva de går tilTeamet understreker også at før oppstart gjøres det klart for pasienten at selv om PrEP nokså sikkert forebygger hiv, så finnes det ingen garantier, derfor er hyppige hivtester nødvendig. PrEP beskytter heller ikke mot andre seksuelt overførbare infeksjoner og teamet anbefaler derfor fortsatt bruk av kondom. Også mulighetene for bivirkninger gjøres klart for pasientene.

Må vite hva de går til

– Det er viktig at de vet hva de går til, sier Hanlon, og noen få finner ut at dette kanskje ikke er noe for dem likevel.

Det er altså mulig å beskytte seg mot hiv ved hjelp av PrEP her i landet. Behandlingen er sågar gratis, men den krever en viss selvdisiplin og evne til etterlevelse. På den annen side kan man i langt høyere grad nyte sin egen seksualitet med større glede og mindre frykt.

For den som lurer på om den negative i såkalt diskordante par – altså der bare den ene av partnerne er hivpositiv – burde settes på PrEP, så sier direktoratet: Nei, ikke nødvendigvis.

Ifølge veilederen sier helsemyndighetene at behandling av den hivpositive for å hindre smitteoverføring bør foretrekkes. Tydeligere kan det vel ikke sies at en velbehandlet hivpositiv er smittefri.