Blir dette et økonomisk spørsmål? Hvem skal i det hele tatt betale?

Hvordan bør fordelingen mellom det rike Nord og det fattigere Sør være og hvordan vil den i realiteten bli? Hvilke utfordringer vil en vaksine mot hiv stille oss overfor i forhold til andre seksuelt overførbare infeksjoner, og hvordan skal vi takle eventuelle nye epidemier i forbindelse med disse.

Hvordan skal vi sørge for at alle – også marginaliserte grupper – får tilgang til vaksinen og ikke utelukkes av moralistiske og religiøse grunner. For her vil det være viktigere enn noen gang å inkludere alle om vi virkelig skal utrydde viruset.

Vi har forsøkt å stille noen av disse spørsmålene til norske helsemyndigheter, men de ønsker ikke å uttale seg ennå. ”Det er for tidlig,” er svaret vi får, ”vi har ikke tatt stilling. Dette er et arbeid som krever grundige forberedelser og nøye overveielser. Vi kan ikke si noe nå som kan forplikte oss. Vi må vente til vi er nærmere en reell vaksine.”

Omtrent slik ordlegger norske helsemyndigheter seg. Det har Rolf Martin Angeltvedt, daglig leder i Helseutvalget for bedre homohelse, stor forståelse for: – Jeg har tillit til at norske helsemyndigheter vil takle dette på en god og forberedt måte når det er nødvendig, sier Angeltvedt. – Men slik situasjonen er per i dag føler jeg ikke at det er der fokus er, eller at det er der det er nødvendig å ha fokus. Tvert imot, jeg har forståelse for følelsen av at skoen trykker helt andre steder, sier lederen for Helseutvalget.

For øyeblikket føler Angeltvedt at det er mer nødvendig å diskutere Truvada, altså medikamentet som en underkomité av den amerikanske Food and Drug Administration godkjente som et forebyggende hivmedikament tidligere i år.– Det er på tide med noen gode diskusjoner rundt PEP (altså forebyggende medisin som tas etter at man har vært utsatt for mulig hivsmitte) og PreP (medisin som man tar før en mulig smittesituasjon oppstår).

For øyeblikket føler Angeltvedt at det er mer nødvendig å diskutere Truvada, altså medikamentet som en underkomité av den amerikanske Food and Drug Administration godkjente som et forebyggende hivmedikament tidligere i år.

– Her er det viktig å drøfte hvem som skal få disse medisinene, hvem bør prioriteres, hvem skal betale, hvem er de mest sårbare gruppene osv. Dette er ikke enkelt, men det er på tide å ta fatt på denne diskusjonen.

Når en eventuell vaksine måtte foreligge mener Angeltvedt det vil være naturlig å begynne der smittepresset er størst og ta i bruk erfaringer fra tidligere epidemier.

– Jeg tror ikke vi er helt der ennå at en hivvaksine vil forandre epidemien, men det er nødvendig at noen gjør dette arbeidet, og jeg er glad for at det skjer, understreker Angeltvedt.

Heller ikke generalsekretæren i HivNorge, Evy-Aina Røe, har noen problemer med å forstå at norske helsemyndigheter har en avventende holdning i spørsmålene rundt en vaksine. – Det er for tiden ingen aktuell problemstilling, sier hun.

Røe mener imidlertid at norske myndigheter kan og bør bidra økonomisk til at den medisinske forskningen kan fortsette. – Det er viktig at dette ikke stopper opp, sier Røe, og det kan virke som om myndighetene fremdeles har en vei å gå før de prioriterer denne forskningen høyt nok.

Hun minner også om at det er seriøse norske aktører på dette feltet og håper at myndighetene her til lands bruker sine forbindelser og nettverk til å promovere denne aktiviteten. – Der det er relevant å gjøre det, sier generalsekretæren.

Også Røe mener det er tvingende nødvendig med, som hun sier, ”mange diskusjoner” rundt PEP og PreP. – Her er det en rekke uavklarte spørsmål som vi er nødt til å ta stilling til, slår hun fast.

– Jeg registrerer for eksempel at sterke krefter i både Danmark og Sverige har stilt spørsmål ved nytten av og behovet for Truvada. Dette må vi også gjøre i Norge, slår hun fast.