Thomas Tønseth er klar på at alle trenger noen å snakke med, noen å betro seg til og dele strategier for å klare seg gjennom hverdagen med. Men han understreker at det å snakke med ham som profesjonell ikke alltid er nok, han anbefaler pasientene å finne seg minst én de kan stole på og som de kan dele sine gode og dårlige erfaringer med. Som en av Brynsenglegene har han lang erfaring med å jobbe med og snakke med hivpositive.

– For det er klart det er tøft å få beskjed om at hivtesten var positiv, sier Tønseth. – Slikt tar tid å lære seg til å leve med, derfor kan kontakt med andre hivpositive fungere godt. De fleste har minst et slikt menneske de kan betro seg til, fortsetter han, hvis ikke kan jeg være behjelpelig med å finne noen.

EnighetPsykologen er enig. Kværness understreker at det er så å si umulig å gi generelle svar på spørsmål av typen åpenhet om en positiv hivstatus et godt eller dårlig valg for hivpositive. – Det kommer helt an på individet og situasjonen han eller hun befinner seg i.

Enighet

Kværness tror likevel at en viss grad av åpenhet er nødvendig. Skam, angst og sorg er følelser som undergraver både helsen og selvfølelsen og disse får lov til å blomstre dersom et menneske er alene om dem. Det kan motarbeides gjennom åpenhet overfor noen utvalgte. Det både legen og psykologen advarer mot er den formen for åpenhet kommer som resultat av hivpolitisk press eller politisk korrekthet, om man vil.

Kontroll over sitt liv

– Det er dumt å ofre seg for saken hvis man ikke er klar for det, sier Kværness, det betyr at man fraskriver seg en viss grad av kontroll over sin situasjon og sitt liv og det kan slå tilbake og skape flere problemer enn det løser.

Også Tønseth har møtt hivpositive som mener at dette er en sak de må fronte, en sak å ofre seg for, en sak som skal gi livet mening. Også han maner til forsiktighet. – Etter hvert stilner den politiske iveren og folk blir mer forsiktige, sier han, de ser virkeligheten de lever i.

Det betyr imidlertid ikke at psykologen eller legen ikke ser åpenhet som et politisk nødvendig og viktig virkemiddel om man skal bekjempe selvstigmatisering, stigmatisering, kunnskapsløshet og diskriminering. Åpenhet er nødvendig, for bare gjennom åpenhet får folk flest en opplevelse av at hivpositive er vanlige mennesker som det verken er grunn til å frykte eller stenge ute. Psykologen og legen er bare nøye med å understreke at man må finne individuelle løsninger. Løsninger som gjør livet bedre for den enkelte, ikke vanskeligere. Som Tønseth sier det: – Det må være organisasjonenes og fellesskapets ansvar å tilrettelegge for åpenhet i samarbeid med enkeltmenneskene. Dette er ikke et ansvar som kan overlates til individet alene.

OmkostningerFull åpenhet har også sine omkostninger. Flere åpne hivpositive forteller om erfaringer som gjør det vanskelig å innlede et forhold eller ganske enkelt oppleve sex og føle seg attraktiv. – Det er verken sunt eller helsebringende, sier både psykolog og lege i full samstemthet. Og Tønseth legger til: – Det er jo absolutt ikke grunn til å frykte sex med en hivpositiv så lenge man vet hva man skal gjøre for å beskytte seg.

Omkostninger

Det det gjelder er å finne et godt sted å være mellom ytterpunktene innerst i skapet der man ikke har noen å snakke med og ingen å betro seg til og full offentlighet der livet kan få noen slitsomme begrensninger fordi alle vet. Både legen og psykologen understreker at det kan være en god hjelp å kjenne og omgås andre hivpositive, for eksempel gjennom organisasjonene.