Overlege ved Rikshospitalet og mangeårig forkjemper for hivpositive i Afrika så vel som i Norge, Marius Trøseid, mener vi går baklengs inn i fremtiden når Norge nå introduserer den nye anbudsordningen for hivmedisiner. Meningen med nyordningen er å spare penger. Kritikerne mener finansieringsordningen er lite gjennomtenkt. og man risikerer å forårsake mer skade enn gavn gjennom ikke å ha pasientenes beste for øyet. Ordningen bør derfor stanses.

Trøseid sa uten omsvøp at den nye anbudsordningen bør stanses og pasientene sikres den beste behandlingen slik det har vært inntil nå. Den holdningen bekrefter han i dette intervjuet med Positiv. Uttalelsen falt da HivNorge i samarbeid med Helseutvalget og Aksept organiserte en egen fagdag for hivfeltet i november i år.

– Som eneste land i verden legger Norge opp til kun ett førstevalg av hivmedisin dersom man skal følge føringene fra anbudsrunden. Det er veldig spesielt, mener Trøseid, som i tillegg ser en rekke problemer med å bruke anbudsvinneren som førstevalg

BIVIRKNINGER
Anbudsvinneren er ikke er blant førstevalgene i de amerikanske retningslinjene for behandling av hivinfeksjon. Ett av virkestoffene i anbudsvinneren er proteasehemmeren darunavir, som kan medføre en rekke bivirkninger hos pasientene, inkludert økt risiko for hjerte-kar-sykdom hos pasienter som har anlegg for dette. Proteasehemmere gir dessuten også en viss interaksjonsproblematikk med andre medisiner. -Satt på spissen kan vi si at et medikament som ikke er anbefalt for pasienter flest i USA, skal brukes til pasienter flest i Norge, dersom anbudsordningen skal følges.

Overlegen har ikke noe imot at helsevesenet skal spare penger, men spør seg om dette er den rette måten å gjøre det på og om offentligheten kommer til å redusere utgiftene til hivbehandling i det hele tatt med det nye behandlingsregimet. Det er nemlig en viss fare, mener han, for at endringer kan føre til så store problemer for pasientene at vinningen går opp i spinningen.

– Det spesielle her er at man går inn for å skifte hele behandlingsregimer, sier Trøseid. – Pasientene skal settes på helt nye medisiner, uansett hvor godt de den enkelte pasient nå bruker fungerer, med hensyn til velvære, mangel på bivirkninger og smittefrihet.

PROBLEMATISK
Trøseid ramser opp flere forhold som gjør nyordningen og bruken av anbudsvinneren problematisk.

– Pålagt bruk av medikamenter fra myndighetenes side er problematisk. Det hindrer dialog mellom lege og pasient og umuliggjør persontilpasset behandling. Anbudet fjerner dessuten de fleste muligheter for én-pilleregimer, som har vært standard for de fleste hivpasientene her til lands frem til nå.

– Vi vet at det er en sammenheng mellom antall tabletter man må ta daglig og medikamentetterlevelse. Å redusere etterlevelsesevnen hos en rekke pasienter kan føre til farlige og kostbare konsekvenser – både for den enkelte pasient og for eksempel for smittevernet. Og dersom det er slik at behandlingsregimet skal skiftes dersom vi får nye anbudsvinnere én gang hvert år eller annet hvert år, øker risikoen for behandlingssvikt. Disse konsekvensene er ikke godt nok utredet.

TRANGE FØRINGER
Trøseid tror at en farbar vei å gå er å følge de europeiske retningslinjene. Her slås det fast at generika, eller kopimedisiner, kan brukes, men bare dersom pasienten bytter likt mot likt, og dersom én-pillekombinasjoner ikke brytes.

– Det handler om å sikre god behandling og livskvalitet for pasienten, slår Trøseid fast, som også understreker at de norske hivretningslinjene revideres i disse dager.

Listen over de ti anbudsvinnerne legger veldig trange føringer for hva som fra nå av er akseptabelt i norsk hivbehandling. – Faget må komme i første omgang. Ved flere likeverdige medikamentregimer kan og bør vi tenke på økonomi. Overlegen mener helsemyndighetene har en forpliktelse til å dokumentere at det nye medisinregimet gir et likeverdig tilbud.

– Spørsmålet er hva man legger i «likeverdig». Både livskvalitet, medikamentetterlevelse og bivirkninger er faktorer man bør ta hensyn til, mener Trøseid. Videre sier han at kunnskapsoppsummeringen som skal rettferdiggjøre bruken av anbudsvinnerne må dokumenteres langt bedre. – Man må synliggjøre hvilke faktorer man har tatt hensyn til, samt størrelse og kvalitet på de studiene som er vurdert. For å øke forsvarligheten i behandlingstilbudet krever Trøseid i det minste flere valg.

– Det sikreste ville være å skrote hele anbudsordningen, i hvert fall slik den nå fremstår, avslutter Trøseid.

Tre om anbudsordningen:

Arild Knutsen, leder, Foreningen for human narkotikapolitikk:
Flott med gode konkurranseregler for at legemiddelselskapene ikke skal snevre inn helsetjenester, men jeg ser ingen fordeler med at verken hivmedisiner eller LAR-medisiner er satt ut på anbud. HivNorge har påpekt at noen av anbudsvinnerne blant hiv-medisinene påvirker virkningen av LAR-medikamenter. Dette kan skape uheldige situasjoner, hvor årsaken er at økonomiske føringer går foran faglige. Hivmedisinene fikk en anbudsmodell på ti valg med et mål om at 40 prosent av pasientene skal gå på disse. LAR fikk en anbudsmodell med anbudsvinnere og med et mål om at 70 prosent må gå på disse. Dette medfører at mange LAR-pasienter må bytte medikament, og dermed er det stor grunn til bekymring for uheldige konsekvenser. Jeg mener det bør gjøres unntak for både hiv-pasientene og LAR-pasientene.

Bent Høie, helse- og omsorgsminister:
Å få ned priser og kostnader gjør at vi kan hjelpe flere. Det ser vi blant annet på medisiner for hepatitt C. Her har flere pasienter fått medisiner fordi prisene har gått ned. Det avgjørende er kvaliteten på medikamentene, og at effekten skal være like god. I møte med pasienten skal legen vurdere de medisinske behovene individuelt og beslutte valg av hivbehandling sammen med pasienten.

Merete Klausen, daglig leder, Apotek1, Storgata, Oslo:
Resultatet av anbudet har gjort mange pasienter urolige, bekymrede, utrygge. Hivpositive er en liten pasientgruppe som har store utfordringer i livet. Selv uten anbudsutsettelse reduseres legemiddelutgiftene betraktelig etter hvert som patentene går ut på originalpreparatene. Anbudet omfatter kun prisen på legemidlene, ikke utgifter i forbindelse med at 30–40 prosent av pasientene skal over på en svært uventet og overraskende kombinasjonsbehandling.

Marius Trøseid skriver i samarbeid med andre infeksjonsmedisinere mer om dette i innlegget «Anbud på hivlegemidler er ikke faglig begrunnet».