Vi antar at journalisten enten ikke har hatt tilgang til dommen, eller ikke har forstått den, da fremstillingen av hvorvidt hivstatus hadde betydning for straffutmålingen er gal. Misforståelsen er dessverre også gjengitt av flere andre medier.

HivNorge har fått dommen i anonymisert utgave fra retten, og vår jurist Halvor Frihagen har gått nøye gjennom den.

Vellykket behandling gir smittefrihet

Dommen skiller seg klart fra en serie tidligere voldtektsdommer, særlig fra 90-tallet og tidlig 00-tall, da risiko for hivsmitte ble gitt betydelig vekt i straffutmålingen, og ofte kunne føre til en langt mer alvorlig straff enn datidens vanlige straffutmåling for voldtekt. I denne saken er gjerningsmannens hivstatus ikke tillagt vekt i skjerpende retning.

Det er derimot lagt vekt på at fornærmede har fått store psykiske belastninger etter hendelsen. Om dette skriver retten i dommen:

Det er skjerpende at overgrepet har gitt store belastninger for A. Han mistet et skoleår, og slet i flere måneder. Det var ekstra belastende at tiltalte hadde HIV. Han kan fremdeles ikke ha oralsex. Dette er noe mer enn hva som er forventbart med denne type overgrep. Retten finner at en straff på om lag to år og elleve måneder ville vært riktig, sett bort fra liggetid.

Fra dommen i Agder tingrett

Smittefrykt er en belastning

Det er altså offerets opplevelser og psykiske påkjenning, som delvis skyldtes smittefrykt, som er sett som et straffskjerpende moment. Det er vanlig i voldtektssaker at straffutmålingen påvirkes av hvor belastende hendelsen har vært for offeret, og det at offeret i denne saken har opplevd uvanlig store påkjenninger i etterkant er altså tillagt vekt. Dette betyr ikke at gjerningsmannen er dømt for å ha utsatt offeret for smitterisiko. Tvert imot nevner dommen eksplisitt at gjerningsmannen er velmedisinert og erkjenner at dette medfører smittefrihet.

Media har et ansvar

Som pasient- og brukerrettighetsorganisasjon er HivNorge opptatt av hvordan hiv omtales i media. Fædrelandsvennens omtale av denne saken gir et uriktig inntrykk av at hiv er et straffskjerpende moment ved seksualforbrytelser, noe det ikke er. Deres omtale fører til økt stigma og redusert livskvalitet for de fleste som lever med hiv, som er godt medisinerte og ikke kan smitte andre.

Vi vet at mange har sterk frykt for å bli smittet av hiv. Dessverre er det altfor lite kunnskap i samfunnet om hvor lite smittsomt hiv er i utgangspunktet og om at de aller fleste som lever med hiv i Norge, rundt 95%, er velmedisinert og ikke kan smitte andre.

Vi forstår at fornærmede i saken opplever frykt for hivsmitte som en belastning, og jobber iherdig for å øke kunnskapen om hiv i Norge for å unngå at folk skal leve med denne typen frykt. Pressen, helsepersonell og andre må ta sin del av ansvaret for at mange har uriktige oppfatninger og ubegrunnet frykt for hivsmitte. Vi oppfordrer alle journalister som skriver saker der hiv nevnes, til å kontakte HivNorge for faktasjekk før publisering.