GMHC

Selv om hivpositive lever lenger, kan ikke en gang en effektiv behandling sørge for at de lever like lenge som hivnegative. Selv om han eller hun holder seg strengt til de kravene behandlingen krever, kan en hivpositiv bare forvente å leve to tredjedeler av tiden en hivnegativ gjerne forventer. Hivpositive stoffbrukere har enda kortere forventet levealder.

Terrence Higgins Trust

Gay Men’s Health Crisis viser til en tilsvarende studie blant eldre hivpositive i New York. Mer enn 90 prosent av respondentene her hadde en alvorlig tilleggsykdom, 75 prosent hadde to. Den samme studien slo også alarm om at nærmere 50 prosent av denne pasientgruppen slet med psykiske problemer, særlig depresjon i tillegg til somatiske sykdommer.

Å bli eldre gir lavere CD4-produksjon. Det samme gjør hiv. Eldre produserer færre CD4-celler enn yngre, og viruset ødelegger de samme cellene. Selv under behandling er altså eldre hivpositive mer sårbare enn yngre som får den samme behandlingen. Det kan være en medvirkende årsak til at eldre hivpositive er mer sårbare og utsatte for en rekke andre sykdommer som ikke vanligvis forbindes med hiv eller aids: GMHC peker på at eldre hivpositive har større risiko for hjerte- og karsykdommer, en rekke former for kreft, nyre og leversykdommer samt ulike former for benskjørhet.

Problemet er at man ikke vet om det er viruset som er årsaken til denne utsattheten, om det er en del av en naturlig aldringsprosess, om det er medisinene som brukes for å holde hiv i sjakk eller om det er kombinasjonen av antiretroviralene og annen medisin, eller om det er en kombinasjon av flere av disse faktorene.

Når det gjelder hjerte/kar-sykdommer, for eksempel, viser GMHC til en studie som med stor grad av sannsynlighet slår fast at enkelte antiretrovirale medisiner, spesielt proteasehemmere, ser ut til å være en medvirkende årsak til at hivpositive eldre i større grad enn andre pådrar seg hjerte/kar-sykdommer.

Ulike kreftformer rammer eldre hivpositive hyppigere enn hivnegative eldre. Hivpositive eldre er nær dobbelt så utsatt for ulike former for kreftsykdommer enn den generelle befolkningen. Homofile og bifile menn er 20 ganger mer utsatt for endetarmskreft enn gjennomsnittsbefolkningen, mens hivpositive er 40 ganger mer utsatt.

Også beinskjørhet ser ut til å ramme hivpositive eldre i økende grad. Hivpositive pasienter har opp til ti ganger så stor sjanse for å utvikle beinskjørhet som den generelle befolkningen, ifølge opplysninger som GMHC har hentet inn. Sjansene øker med alderen, hvor lenge den enkelte har vært smittet, virusmengde og CD4-tall. Hivcocktailen ser dessuten ut til å doble eller sågar triple sjansene for å utvikle beinskjørhet. På samme måte som ved hjerte/kar-sykdommer, ser enkelte hivmedisiner ut til å ha en mer negativ effekt enn andre.

Leversykdommer er imidlertid den mest alminnelige, ikke-aidsrelaterte, dødsårsaken blant hivpositive eldre. Årsakene som listes opp er hepatitt-infeksjoner, alkoholbruk og diabetes. Hepatitt sammen med høye kolesterol-nivåer i kombinasjon med hivmedisiner er en sykdomsfremmende kombinasjon om vi skal tro GMHC. Hivpositive er dessuten mer utsatt for diabetes – som fremmer leverplager blant den samme gruppen – etter at de effektive hivmedisinene kom på markedet enn de var før.

GMHC understreker også at sprøytebrukere må være svært forsiktig for ikke å bli smittet av hepatitt C-viruset. Sammen med hiv er dette viruset en av de viktigste dødsårsakene blant hivpositive. Det ser ut til at hiv, selv blant pasienter som får effektiv antiretroviral behandling, fremmer utviklingen av hepatitt C.

Uansett sykdom, understrekes det imidlertid at den enkelte hivpositive selv kan bidra til å bedre sin egen helse. Livsstil er viktig, sunt kosthold, røykekutt og alkoholkutt samt mosjon kan være med på å redusere noen av komplikasjonene ved hiv og aldring.

De sentrale funnene i studien fra Gay Men’s Health Crisis bekreftes i rapporten fra britiske Terrence Higgins Trust, inklusive funnet om at eldre hivpositive også strever mer med psykiske plager og depresjoner enn det ”normalbefolkningen” gjør.

THT hadde også gjort funn som tydet på at eldre hivpositive sliter i forhold til primærhelsetjenesten og har opplevd diskriminering både på grunn av alder og hivstatus. De frykter også diskriminering og uvitenhet i tilfelle de blir pleietrengende og må flytte på aldershjem. Primærhelsetjenesten var imidlertid ikke de eneste som diskriminerte, også andre tjenesteleverandører gir utrykk for negative, sårende og diskriminerende holdninger.

THT fant dessuten at denne gruppen sliter i forhold til psykososiale behov og ønsker seg mer sosial kontakt og sosial støtte. Hivpositives organisasjoner kan spille en nøkkelrolle her. Til tross for at de jevnt over hadde dårligere økonomi enn sine jevnaldrende, så britiske eldre hivpositive det som en hovedoppgave å holde seg oppdatert om den medisinske utviklingen og skaffe seg kunnskap om hva de selv kunne gjøre for å bedre sin egen helse og livskvalitet. I den sammenheng etterlyser de mer informasjon.