De påpekte begge at de slik sett er enige med Syseutvalgets innstilling. I sine poengterte, spennende og til dels vittige innlegg drøftet både Eba og Kirby rettsfølelse, behovet for straff i forbindelse med hivsmitte og Syseutvalgets sterke og svake sider. Kirby tillot seg dessuten å harselere litt over utvalgets forslag om at samtykke til risikofylt sex må være gitt i nærvær av en helsearbeider.

— Man kan vanskelig tenke seg en homofil mann ta med seg en lang rekke tenkelige fremtidige seksualpartnere og få dem til å avlegge et samtykke i nærvær av en sykesøster på det lokale helsesenteret, sa Kirby til forsamlingens munterhet.

Begge de to innlederne pekte på at det fantes gode forslag i Syseutvalgets innstilling til ny straffeparagraf, men de understreket at innstillingen også har svært problematiske sider. Patrick Eba poengterte at det er Unaids innstilling at straffeforfølgelse bør reserveres for de groveste tilfellene, og at det ikke trengs en egen lovparagraf om hiv.

Han oppsummerte Syseutvalgets innstilling ved å peke på en rekke positive aspekter. Blant annet fremhevet han forslaget om at straffeforfølgelse bare skal skje ved gjentatte tilfeller av risikosex. Han pekte også på at det er et skritt i riktig retning at kondom skal frita for straff, og at rettsvesenet anbefales å være tilbakeholdne med å straffeforfølge tilfeller der det handler om smitte fra mor til barn, smitte fra sexarbeidere og smitte gjennom sprøytedeling.  Eba vurderte det også som positivt at informert samtykke ikke lenger er avhengig av at partene er i et langvarig ekteskapslignende forhold og han understreket at han var enig i at de høyeste straffene – som i Norge er seks års fengsel – bør være forbeholdt de groveste tilfellene.

— Det er også bra og viktig at utvalget foreslår mer informasjon til alle og bedre psykososial støtte til mennesker som lever med hiv, sa Eba blant annet før han fortsatte med å nevne de punktene i utvalgets forslag han – og Unaids, samt medinnleder Kirby — synes er svært problematiske:

Det at det å utsette andre for smitte skal fremdeles være straffbart. Dette bør være unødvendig mener Eba. Unaids mener straff kun skal kunne komme til anvendelse når smitteoverføring faktisk har funnet sted. I motsetning til Syseutvalget mener Eba også at effektiv behandling og en lav virusmengde bør tale til den hivpositives forsvar og fordel. Han pekte videre på det problematiske i å kriminalisere forsett og grov uaktsomhet som utvalget går inn for, og selv om han var høflig og diplomatisk, var det tydelig at han mente forlaget om at et samtykke, for å være gyldig i retten, måtte avgis i nærvær av en helsearbeider, var intet mindre enn absurd.