Nytt av året er at arrangørene ønsker å åpne opp konferansen og gjøre den mer inkluderende i alle ledd. Nytt er det også at Nye Pluss har invitert en rekke andre organisasjoner i hivfeltet til å bidra til programmet, noe styreleder i HivNorge Leif-Ove Hansen mener er gledelig.

Konferansen har fått tittelen «Ny kunnskap – positiv endring» og handler både om en kunnskapsoppdatering for hivfeltet og ikke minst å få satt en hivpolitisk dagsorden med hensyn til brukerstyring og brukermedbestemmelse.

 – Det er en av grunnene til at vi allerede første dag arrangerer en debatt om brukerollen i helsesystemet. Det blir innspill fra en rekke ulike aktører, forteller daglig leder i Nye Pluss, Kim Fangen (bildet øverst). – Her kommer innspill både fra brukerne selv, deres pårørende, helsearbeiderne og en gruppe vi ikke har vært flinke nok til å slippe til i disse debattene tidligere, nemlig politikerne, fortsetter Fangen.

Fangen forteller at brukermedvirkning i helsevesenet generelt, og for hivpositive spesielt, er et slags hovedtema for hele konferansen: – Vi trenger å få belyst ulike sider ved og ulike former for brukermedvirkning. En utfordring her er at det ikke er noen enhetlige løsninger for dette på landsbasis. I Krsitiansand snakker vi for eksempel om en brukerstyrt avdeling for hivpositive, mens andre steder kan brukermedvirkning ha tilslutning på ledelsesnivå, men blir motarbeidet på avdelingsnivå. Erfaringene er mange og ulike og vi vil synliggjøre disse og utnytte dem for å komme videre.

Enkelte frykter gjennom brukermedvirkning at de sterke pasientgruppene, for eksempel de som er godt organisert i grupper med mange medlemmer, skal dominere på bekostning av svakere og mer fåtallige grupper, eller at rollefordelingen mellom pasient og behandler skal bli uklar og vanskelig å håndtere.

Fangen deler ikke disse bekymringene, men er opptatt av at de som har kjent problemene på kroppen også skal være med og definere løsningene ut fra sine erfaringer. – Derfor har vi også med oss Christopher Sandford fra The Bloomsbury Clinic i London. Klinikken har rett og slett ansatt tre hivpositive som likeverdige medarbeidere. Det kan bli svært nyttig for den norske debatten å få innblikk i erfaringene fra The Bloomsbury Clinic, sier han.

I tillegg vil andre organisasjoner lede et par av parallellsesjonene på programmet. Styreleder Leif-Ove Hansen i HivNorge skal fronte en sesjon om forebygging med PrEP, hvor blant annet erfaringene fra H-Team i Amsterdam i Nederland vil stå sentralt.

– Vi håper på å få en representant fra H-Team til å komme på konferansen og fortelle om sine erfaringer, sier Hansen og forklarer at H-Team er en metode nederlandske helsearbeidere på hivfeltet har tatt i bruk for å redusere antallet nye hivtilfeller. Bruken av PrEP står sentralt i denne metoden.

– Vi ønsker jo at disse erfaringene skal inspirere myndighetene til å sette i gang lignende prosjekter rundt PrEP her til lands, fortsetter Hansen.

I serien av parallellsesjoner skal det blant annet eller snakkes om «Unge med hiv», «Hiv og aldring», «Innvandrere med hiv», «Kvinnenettverk» for bare å nevne noen av temaene.

– En av målsettingene med konferansen handler om kunnskapsheving på feltet, ansvarliggjøring av alle involverte og en normalisering av hiv som en kronisk, lite smittsom sykdom. I tillegg vil vi forsøke å inspirere flere hivpositive til en øket grad av åpenhet, uten at noen skal føle seg presset. Vi som er åpne vet at åpenhet er mer helsebringende og at det er et viktig redskap i arbeidet for å normalisere hiv som sykdom. Det er også en av grunnene til at ingen av programpostene kun er forbeholdt hivpositive, alle skal kunne delta der de selv ønsker, uten restriksjoner, avslutter Fangen.

Han forteller at arrangørene har regnet med rundt regnet 250 deltagere, men at de vil være svært godt fornøyd om de tangerer antallet fra i fjor, nemlig 150.

For mer informasjon om konferansen, les her.

Påmelding på disse sidene.