Kunnskap
- Det er ikke gitt at man må finne opp kruttet på nytt på alle områder, når det gjelder å komme frem til tiltak som kan få ned tallene på nysmittete, sier generalsekretær Evy-Aina Røe i HivNorge.
scheduleOppdatert: 23.08.2017
createForfatter: Av Olav André Manum - Foto: Arne Walderhaug
labelEmner:
Hun tror kunnskap i seg selv har en forebyggende effekt. Med høyt kunnskapsnivå i den generelle befolkningen vet flere hvordan de skal beskytte seg og handler deretter. Viktig er det også at et høyt kunnskapsnivå også vil redusere folks skepsis til å omgås hivpositive og således gjøre det lettere å være åpen om hivstatus. Da blir det enklere å teste seg, og dette vil også ha en klart forebyggende effekt fordi de fleste som smitter andre er ikke selv klar over sin status, mener Røe.
Hun mener videre at et poeng vil være å se på det som fungerte på åttitallet og som kanskje vil fungere igjen. Det betyr blant annet, slik HivNorge ser det, større informasjonskampanjer mot den generelle delen av befolkningen. Røe hevder for eksempel at det er godt dokumentert at skolen ikke gjør nok, og at man må begynne med de helt unge. Det er på ungdomsnivået man legger grunnlaget for varige adferdsendringer. Dessuten tviler hun på at homofil ungdom er bedre orientert enn annen ungdom da kildene til informasjon er de samme.
Røe legger til at det også må drives aktiv forebyggende arbeid i andre miljøer enn bare blant menn som har sex med menn og ungdom. Også heterofile miljøer må bearbeides, ikke minst i forhold til kondombruk. -Heterofile miljøer vet knapt nok hva et kondom er, og langt mindre beskytter seg med dem, sier hun. – Her trengs det ekstra innsats.
– I tillegg trenger vi kreativitet og nytenking, ikke minst i forhold til ungdom som i dag befinner seg på helt andre arenaer enn ungdom gjorde på 80-tallet.
Nye kanaler Hva slags informasjon og hvilke kanaler er det som kan være effektive i forebyggingsøyemed? Ifølge Evy-Aina Røe er det på tide å se på hvilke kanaler mottakerne for informasjonen befinner seg på. For ungdom sin del er det uhyre viktig å tenke nytt. Vi må bevege oss bort fra «fuglekassestadiet» å innse at sjekking og erotiske møter nå også foregår på en rekke nye arenaer via Internett med chattekanaler av ymse slag, radio og TV.
Nye kanaler
– Det hjelper lite å stenge saunaer om man ikke også foretar seg noe konkret og konstruktivt i forhold til Internett, sier Røe.
Hun er redd for at også at heterofile ungdomsmiljøer kan være utsatte om det ikke rettes preventive tiltak og informasjonstiltak mot denne gruppen. – Folkehelsa har i alle år hevdet at det ikke er noen fare for at hiv skal få fotfeste i ungdomsmiljøene, at de er for lukket til det, sier Røe. – Jeg forstår ikke hvordan de kan utelukke dette da vi vet at ungdom eksperimenterer og har mange partnere og at kjønnsykdommer florerer i disse miljøene. Vi vet jo dessuten at kjønnsykdommer og andre infeksjoner gjør folk mange ganger mer sårbare og mottakelige for en hivinfeksjon. Uansett er det viktig at ungdom settes i stand til å ivareta egen seksuell helse med et annet utgangspunkt enn «bare» å beskytte seg mot graviditet.
Arenaer Røe mener en slik utvikling kan forebygges med informasjon og holdningsskapende arbeid på de rette arenaene, arenaene der ungdom er.
Arenaer
– Det ser ut til å være slik at myndighetene har akseptert at vi må leve med økte hivtall år for år, sier Røe, og det er langt fra godt nok!
Et annet aspekt ved hivepidemien som Røe og flere med henne mener er klart underkommunisert er belastningene ved å leve med hiv. Å leve som hivpositiv, enten man velger å være skjult eller åpen om sin status har store medisinske, psykiske og sosiale omkostninger. Å få vist frem hvilken belastning hiv faktisk er, ikke bare for samfunnet, men for den enkelte hivpositive, tror Røe vil kunne ha en viss forebyggende effekt.
Innvandrere Et annet sted hvor det trengs nytenkning er i forhold til grupper som innvandrere og asylsøkere. Her er det ikke nok å pøse inn penger, men vi trenger studier som kan finne ut hvilke tiltak som fungerer og hvilke som ikke gjør det. – Vi har for eksempel hittil ikke klart å finne en måte å formidle kunnskap til og endre holdninger i afrikanske miljøer, sier generalsekretæren. – Her trengs det helt klart en ekstra og mer effektiv innsats. Og da må samarbeide med de som er berørt, hivpositive og afrikanere, slår hun fast.
Innvandrere
Les også
schedule22.11.2024
→ Avduking av blått skilt på tidligere Sulpen
På verdens aidsdag 1. desember avdukes et blått skilt på det som var det første permanente møtestedet her i landet for mennesker som lever med hiv – som populært ble kalt Sulpen.
schedule21.11.2024
→ Ta ansvar for din egen helse!
Ta ansvar for din egen helse, var det desidert viktigste budskapet til forsamlingen på HivNorges temamøte om mannshelse, i anledning Den internasjonale mannsdagen 19. november.