Det er mange aktører på banen for å gjøre noe med å forebygge hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner blant ungdom. Ett felles mål er å sikre lik informasjon, det har de ikke i dag.

De fleste legger dessuten til at læreplanens intensjoner ikke alltid oppnås. Det er også stor forskjell fra skole til skole og fra landsdel til landsdel. Rikke Jordbræk, president i Russens Hovedstyre sier for eksempel at det er viktig å skape bevissthet rundt kjønnsykdommer og hiv/aids, og at de som hadde god seksualundervisning på ungdomsskolen, ikke har hatt noen slik undervisning siden ungdomsskoletiden.

– Derfor er det mye underlige holdninger blant russen, sier Jordbræk, de fleste er livredde for hiv, men tror samtidig at det er noe som ikke angår dem, noe som bare skjer med sløve narkomane og middelaldrende homser.

Russetid med fyllRussen anklages ofte for uansvarlighet og fyll i russetiden. ROK (Russens Organisasjonskomite) og Russens Hovedstyre prøver imidlertid å ta trusselen fra seksuelt overførbare infeksjoner på alvor: – Vi vet at russen er ekstra utsatt for seksuelt overførbare sykdommer nettopp i russetiden. Derfor er det viktig å skape bevissthet rundt dette, mener hun. – Jeg har aldri hørt noen snakke med kamerater eller venninner om at de har vært redd for kjønnsykdommer og i hvert fall ikke at de har testet seg, fortsetter russepresidenten. – Dermed mangler vi jo nettopp arenaer for å reflektere rundt dette med sex og sikkerhet. I tillegg mangler vi muligheter for å se at dette faktisk er noe som kan ramme oss selv.

Russetid med fyll

Leder i Medisinerstudentenes Seksualopplysning (MSO), Nils Christian Tvedt Karlsen, sier at mye av utfordringen ligger i å formidle kunnskap på en interessant og engasjerende måte.

– Sex og samliv er et uendelig spennende tema, og vi spesialiserer oss på å stimulere til diskusjon og samtidig være tydelig på hva som er viktig for den aktuelle aldersgruppen.  Når vi drar fra en klasse sitter elevene igjen med masse kunnskap, men vel så viktig er det at vi gjennom diskusjon, historier og rollespill har gitt dem et verktøy til å håndtere de situasjoner som måtte komme senere. Læreplanen gir stor frihet til den enkelte skole når det gjelder tema som sex og samliv. Men vi opplever nok at mange lærere er takknemlig for at vi hjelper å definere hva som er viktig å vektlegge.   

I Oslo alene underviste MSO 1.800 tiendeklassinger i 2008. Det hender også at de underviser eldre elever. Det kan innebære noen overraskelser. – I fjor underviste vi en 3. klasse på videregående skole i Trondheim. Oppdraget kom på så kort varsel at vi måtte ta utgangspunkt i det samme opplegget vi bruker helt ned i 9. klasse på ungdomsskolen.

Det viste seg å fungere helt utmerket: Elevene i videregående visste ikke mer enn 15-åringene vanligvis gjør. De hadde de samme spørsmålene og tok opp de samme problemene som elevene i tidendeklasse vanligvis er opptatt av.

Kamp mot klamydia er kamp mot hivMSO tilbyr kurs i seksualopplysning til skoler, ungdomsorganisasjoner og flere andre grupper med spesielle behov. Med disse kursene tar MSO sikte på å gi ungdom et positivt syn på egen kropp og egen seksualitet. En viktig del av dette er å forebygge kjønnssykdommer.

Kamp mot klamydia er kamp mot hiv

Strategien er å snakke kort om alle kjønnsykdommer, inklusive hiv og aids. Hovedtyngden legger vi på de seksuelt overførbare infeksjonene som rammer aller flest unge, nemlig klamydia, herpes og kjønnsvorter. – Om de unge vet hvordan de skal beskytte seg mot klamydia, så er de automatisk beskyttet mot hiv.

Det gjelder å skape selvsikkerhet nok til at ungdommene beskytter seg. Til det trengs mer enn ren kunnskap. Vi pleier å gjennomføre kondomstafetter i klassene, og opplever dette er en ferdighet elevene ikke har fra før. Man skal ikke undervurdere signaleffekten det gir når kondom er noe man kan leke med. Bare det å holde kondomet i hånda er for mange nok til å rødme. Når vi er ferdig med stafetten er det få som rødmer, og vi tror vi bidrar til å senke terskelen for å ta den frem igjen når den trengs.  Vi må le og leke litt – en elev som kjeder seg lærer ingenting, sier Tvedt Karlsen fra MSO.

RussenROK på sin side, har innledet et samarbeid med HivNorge, et samarbeid daglig leder Mie Skard håper kommer til å vare over flere år. En av årsakene er at det er lite hiv i ungdomsmiljøene og ROK ønsker å ta et tak for at det fortsatt skal være slik. Men da må ungdommene forstå at hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner angår dem og at de kan beskytte seg mot dem. – Det ønsker vi å bidra til, slår Skard fast.

Russen

– Det er masse informasjon der ute om hiv/aids, fortsetter Skard, men dette er informasjon som må oppsøkes. Ingen av russestyrene vi har vært i kontakt med om dette har hatt noe nevneverdig undervisning på skolen. Vår oppgave er å synliggjøre informasjonen og å skape refleksjon rundt betydningen av den. Det gjør vi blant annet ved å ha hivinfo i våre publikasjoner, ved å ha store bannere om sikker sex på alle arrangementer og ved å dele ut kondomer på alle store arrangementer.

– I tillegg har vi i samarbeid med HivNorge latt noen russestyrer få møte unge hivpositive. Det har vært en sterk og bevisstgjørende opplevelse for dem som var med. De fikk se med selvsyn at hiv kan ramme alle, inklusive ungdom på deres egen alder. Det håper jeg vi kan gjøre mer av.  – Vi er dessuten klar over at russen på mange måter fremstår som et ideal for yngre ungdom, og får vi dem til å ta sikrere sex og hiv på alvor, vil det forplante seg nedover i de yngre ungdomsmiljøene, mener hun.

Synliggjør ungdom som ressursOgså Karianne Bergset Austnes og Kjersti Koffeld fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) snakker om kunnskap og myndiggjøring av ungdom som viktige midler i kampen for å forebygge hiv og aids. De to er internasjonale konsulenter i LNU.

Synliggjør ungdom som ressurs

LNU jobber med hiv/aids både nasjonalt og internasjonalt. Organisasjonen er blant annet representert i Det nasjonale rådet for hiv/aids og ønsker å være en premissleverandør for ungdoms bidrag og deltagelse i dette arbeidet.

Et av LNUs hovedpoenger er at myndiggjøring av ungdom må til om det forebyggende arbeidet i denne gruppa skal lykkes. Derfor må ungdom tas med i arbeidet når lærerplanene skal revideres, mener de. – Deltagelse blir viktig på alle plan i det forebyggende arbeidet, sier de to.

Kunnskap ikke mangelvareAustnes og Koffeld tror ikke det er kunnskap som er mangelvare, men kanskje evnen til å omsette kunnskapen i praksis. Derfor tror de også at vi kan lære en del av hvordan ungdom i land i Sør jobber med å forebygge hiv/aids i samme aldersgruppe. – Der er «Ung-til-ung»-metoden en stor suksess.

Kunnskap ikke mangelvare

– Uansett er dette et arbeid som må gjentas siden det stadig kommer nye årskull til, fortsetter Koffeld. – Det er dessuten viktig at vi opprettholder et trykk på informasjonssiden som påvirker ungdoms syn på kropp og seksualitet.  

Les også:

Testosteron til oppunder taket